Bokmålsordboka
resistere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å resistere | resisterer | resisterte | har resistert | resister! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| resistert + substantiv | resistert + substantiv | den/det resisterte + substantiv | resisterte + substantiv | resisterende |
Opphav
latin ‘bli stående, motstå’Betydning og bruk
gjøre motstand