Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kjemme 2

verb

Opphav

norrønt kemba, av kambr ‘kam’

Betydning og bruk

  1. gre (hår) med kam
    Eksempel
    • kjemme håret;
    • kjemme seg
  2. rense, rake eller ordne med karde, rive eller lignende redskap
    Eksempel
    • kjemme ull;
    • kjemme høy
Artikkelside

kjemme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kjemme (2

Betydning og bruk

mengde av sammenraket høy eller gress til å henge på hesje, legge i stakk eller lignende eller til å bære
Artikkelside

glattkjemme

verb

Betydning og bruk

kjemme hår slik at det ligger flatt mot hodet
Eksempel
  • glattkjemme håret
  • brukt som adjektiv:
    • han var iført dress og hadde glattkjemmet hår
Artikkelside

lusekam

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kam med fine tinder til å kjemme lus ut av håret med
Artikkelside

kamme

verb

Opphav

av kam

Betydning og bruk

Eksempel
  • kamme håret
Artikkelside

karde 2

verb

Opphav

av karde (1

Betydning og bruk

rense og kjemme ull med karder (1
Eksempel
  • hun karder ulla selv
Artikkelside

karde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt karði, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin cardus ‘tistel’

Betydning og bruk

redskap med tettsittende tinder til å rense og kjemme ull med
Eksempel
  • to karder med ull imellom
Artikkelside

kardask

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk , av cardare ‘kjemme ull’

Betydning og bruk

stiv børste (1, 1) til å strigle hester med
Artikkelside

gre, greie 4

verb

Opphav

norrønt greiða; samme opprinnelse som greie (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • gre håret;
  • gre seg
Artikkelside

tupere

verb

Betydning og bruk

kjemme det underste håret oppover og det øverste glatt over slik at frisyren virker fyldigere
Artikkelside
Side 1 av 2