Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

helledussen

interjeksjon

Opphav

av dansk helledud, trolig barnespråk av ‘Herre Gud’ eller ‘Hellige Gud’

Betydning og bruk

brukt i uttrykk for overraskelse, særlig når en står overfor noe lite og hjelpeløst;
i all verden
Eksempel
  • helledussen, noe så nusselig!
Artikkelside

like 3

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (3

Betydning og bruk

  1. i samme grad, like mye
    Eksempel
    • de er like gamle;
    • like mye;
    • jeg er like glad i vinteren som i sommeren;
    • det var like godt at det gikk som det gikk
  2. tett, rett, nær
    Eksempel
    • det var like før det startet;
    • like etter dro de;
    • like ved grensen;
    • de satt like overfor oss
  3. fullt ut, fullstendig, aldeles;
    Eksempel
    • sove like til klokka tolv;
    • dra like til byen;
    • fra 80-tallet og like fram til i dag
  4. Eksempel
    • gå like hjem

Faste uttrykk

  • like fram
    • uten avbrudd helt til (et endepunkt)
      • fra krigen og like fram til i dag;
      • det var flat vei like fram
    • rett og slett, simpelthen;
      likefram (3)
      • det er like fram uunngåelig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • like glad
    • glad i samme grad
      • de ble like glade som oss
    • uten engasjement eller interesse;
      likeglad
      • han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem
  • like sæl
    • fornøyd i samme grad
      • hun var like sæl uansett resultat
    • uten engasjement eller interesse;
      likesæl, likegyldig (2)
      • de slapp ytterklærne likesælt på golvet
  • like ved
    i nærheten
    • på en pult like ved
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
  • være like langt
    være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside

bøyg

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘den bøyde’; av bøye (3

Betydning og bruk

  1. i folketro: usynlig vesen tenkt som en svær slange som ligger i ring
    Eksempel
    • Peer Gynt møtte bøygen
  2. i overført betydning: ullen motstand, hindring, vanske
    Eksempel
    • her står vi overfor en bøyg;
    • den store bøygen er å få finansiert bygget
Artikkelside

lendmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lendr maðr, opprinnelig ‘mann som har fått land’

Betydning og bruk

om norrøne forhold: stormann som har inntekter og myndighet i kongelig landområde mot visse forpliktelser overfor kongen
Artikkelside

lojal

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; samme opprinnelse som legal

Betydning og bruk

  1. trofast mot en person, en gruppe, en institusjon eller en sak;
    motsatt illojal
    Eksempel
    • en lojal venn;
    • være lojal overfor partiet;
    • lojale tilhengere
    • brukt som adverb
      • rette seg lojalt etter forskriftene
  2. Eksempel
    • lojale undersåtter
Artikkelside

klasseforræder

substantiv hankjønn

Opphav

av klasse (1

Betydning og bruk

person som opptrer usolidarisk overfor sine klassefeller
Artikkelside

krisesituasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

akutt krise
Eksempel
  • landet står overfor en nasjonal krisesituasjon
Artikkelside

fait accompli

substantiv intetkjønn

Uttale

fetakåmpliˊ

Opphav

av fransk fait ‘faktum’ og accomplir ‘fullbyrde’

Betydning og bruk

avgjort sak;
Eksempel
  • stå overfor et fait accompli
Artikkelside

konfrontere

verb

Opphav

av middelalderlatin confrontare ‘stille panne mot panne’

Betydning og bruk

  1. stille noen ansikt til ansikt
    Eksempel
    • overgriperen ble konfrontert med offeret
  2. stille noen overfor tidligere tanker, utsagn eller handlinger
    Eksempel
    • konfrontere noen med tidligere uttalelser
  3. gå åpent i møte med
    Eksempel
    • konfrontere ekstremister;
    • det beste er å konfrontere det en frykter
Artikkelside

indifferentisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

likegyldighet overfor moralske, religiøse, politiske eller filosofiske spørsmål
Artikkelside

Nynorskordboka

Side 3 av 12