Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
122 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

vri 2

verb

Opphav

norrønt (v)ríða

Betydning og bruk

  1. snu, dreie på noe så det skifter stilling, kommer av lage eller mister formen sin, vende
    Eksempel
    • vri om nøkkelen;
    • vri opp det våte tøyet;
    • vri hendene av, i fortvilelse;
    • vri seg av, i smerte;
    • ligge og vri seg uten å få sove;
    • vri det (til) slik at en annen får skylden;
    • vri seg for å tilstå – kvie seg;
    • vri seg unna alle tillitsverv;
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • de fikk ikke vridd et ord ut av henne – presset
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • krokete og vridde bjørker
  3. i kortspill: skifte farge (etter visse regler)
    Eksempel
    • vri med åtteren
Artikkelside

vri 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vri (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var en liten vri midt på planken
  2. annen (og tiltalende) form
    Eksempel
    • et salgsframstøt med en ny vri;
    • gjøre en (ny) vri – finne en lur måte å løse en (vanskelig) oppgave på;
    • en journalistisk vri
Artikkelside

kaste seg

Betydning og bruk

slenge eller vri brått på kroppen;
Se: kaste
Eksempel
  • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
  • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
  • keeperen kastet seg over ballen
Artikkelside

torsjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av torquere ‘vri’

Betydning og bruk

Artikkelside

glassblåsing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

framstilling av glassgjenstander der en former smeltet glass ved å blåse gjennom og vri på et rør
Artikkelside

mark 4, makk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðkr

Betydning og bruk

  1. tidligere betegnelse for dyr av rekkene (1 flatmark, leddmark og rundmark;
    virvelløst, ormlignende dyr;
    Eksempel
    • vri seg som en mark;
    • ha mark i magen
  2. Eksempel
    • fiske med mark
  3. insektlarve som ligner på mark (4, 1)
    Eksempel
    • det er mark i eplet
Artikkelside

bykvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne fra en by
Eksempel
  • tre bykvinner gir folkemusikken sin egen vri
Artikkelside

tendens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk av; latin tendere ‘streve mot’

Betydning og bruk

  1. tilbøyelighet, retning som noe(n) heller eller strever mot
    Eksempel
    • bilen har en tendens til å trekke mot høyre
    • (tilløp til) utvikling i en viss retning
      • kaffeprisene viser (en) fallende, stigende, fast, stø tendens
  2. verdisynspunkt;
    Eksempel
    • en bok med sterk sosial tendens
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i den siste sjokoladebiten;
    • politiet fikk kloa i skurkene
  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå en plate
    fortelle en skrøne;
    bløffe
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes
  • slå fra seg
    • forsvare seg
    • slutte å tenke på
  • slå frampå om
    antyde;
    foreslå
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    • slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadet
      • han ble slått ned på et utested
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    • om lyn: treffe
    • om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    gå til angrep på
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    • skifte
      • slå om til engelsk
    • om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå opp
    • brått bli åpen
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    • åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
    • publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    • gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    • om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå opp med
    @IKKE EGET UO? avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg
    • støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    • sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    • bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    • begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    • hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    • gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    • akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    • gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    • gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
Artikkelside

klut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klútr

Betydning og bruk

lite tøystykke;
Eksempel
  • hente en klut for å tørke opp sølet;
  • vri opp kluten;
  • legge en klut på pannen;
  • forbinde såret med en klut;
  • feste en klut i halsen

Faste uttrykk

  • falle sammen som en klut
    falle helt sammen
  • sette alle kluter til
    sette alt inn
Artikkelside

Nynorskordboka 76 oppslagsord

vri 2, vride

vrida

verb

Opphav

norrønt (v)ríða

Tyding og bruk

  1. snu, svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar skapet sitt;
    Døme
    • vri nøkkelen om, rundt (i låsen);
    • vri graset av gulrota;
    • vri opp dei våte kleda;
    • vri hendene i hjelpeløyse;
    • vri seg i smerte;
    • liggje og vri seg utan å få sove
    • i perfektum partisipp:
      • krokete og vridne bjørker
    • i overført tyding:
      • vri det til slik at hine fekk skulda;
      • hjartet vrir seg – det gjer vondt i hjartet (av kvide);
      • vri seg unna alle tillitsverv;
      • vri og vrengje på alt som blir sagt
  2. knyte, lage knute
  3. få ein liten usmak, surne litt
    Døme
    • suppa har vride seg;
    • ølet vrei seg
Artikkelside

vri 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

  1. ringvokster, kvervel i ved
    Døme
    • ei fjøl med vri på;
    • lage ein vri av eit vidjeband
  2. i overført tyding: ny (og tiltalande) form
    Døme
    • ein salsframstøyt med ein ny vri;
    • gjere ein vri – finne ein lur måte å løyse ei (vanskeleg) oppgåve på
  3. ikt, verk (av trolldom)
    Døme
    • verk og vri
  4. kortspel der ein kan vri spelet frå ein farge til ein annan etter visse reglar
Artikkelside

gimpe 2, gjempe

gimpa, gjempa

verb

Opphav

samanheng med gaman; gamp

Tyding og bruk

vri eller slengje med overkroppen
Døme
  • gimpe på seg;
  • gimpe seg til
Artikkelside

skru opp

Tyding og bruk

Sjå: skru
  1. gjere nivå høgare ved å snu eller vri på knott eller liknande
    Døme
    • skru opp volumet;
    • skru opp ei parafinlampe
  2. få til å stige
    Døme
    • skru opp prisane
Artikkelside

skru på

Tyding og bruk

slå på ved å vri eller trykkje på brytar, knott eller liknande;
Sjå: skru
Døme
  • skru på fjernsynet
Artikkelside

skru av

Tyding og bruk

slå av ved å vri eller trykkje på brytar eller knott;
Sjå: skru
Døme
  • skru av radioen
Artikkelside

kaste seg

Tyding og bruk

slengje eller vri brått på kroppen;
Sjå: kaste
Døme
  • ho låg og kasta seg i senga heile natta;
  • han kastar seg mot døra;
  • keeperen kasta seg over ballen
Artikkelside

vrengje seg

Tyding og bruk

vri seg til sides; oftast overf: tverke (2, vere vrangvillig;
Sjå: vrengje
Artikkelside

øne seg inn på

Tyding og bruk

vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging;
Sjå: øne
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
Side 1 av 8