Nynorskordboka
vri 2, vride
vrida
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vri | vrir | vrei | har vride | vri! |
vridde | har vridd | |||
har vridt | ||||
å vridaå vride | vrid | vreid | har vride | vrid! |
vrider | vridde | har vridd | ||
har vridt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vriden + substantiv | vride + substantiv | den/det vridne + substantiv | vridne + substantiv | vridande |
vridd + substantiv | vridd + substantiv | den/det vridde + substantiv | vridde + substantiv | |
vridt + substantiv | ||||
vriden + substantiv | vride + substantiv | den/det vridne + substantiv | vridne + substantiv | |
vridd + substantiv | vridd + substantiv | den/det vridde + substantiv | vridde + substantiv | |
vridt + substantiv |
Opphav
norrønt (v)ríðaTyding og bruk
- snu, svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar skapet sitt;
Døme
- vri nøkkelen om, rundt (i låsen);
- vri graset av gulrota;
- vri opp dei våte kleda;
- vri hendene i hjelpeløyse;
- vri seg i smerte;
- liggje og vri seg utan å få sove
- i perfektum partisipp:
- krokete og vridne bjørker
- i overført tyding:
- vri det til slik at hine fekk skulda;
- hjartet vrir seg – det gjer vondt i hjartet (av kvide);
- vri seg unna alle tillitsverv;
- vri og vrengje på alt som blir sagt
- knyte, lage knute
- få ein liten usmak, surne litt
Døme
- suppa har vride seg;
- ølet vrei seg