Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

urin

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med gresk uron, egentlig ‘vann’

Betydning og bruk

væske som skilles ut gjennom nyrene hos mennesker og dyr, piss

urea

substantiv ubøyelig

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; beslektet med urin

Betydning og bruk

sluttprodukt ved nedbrytingen av nitrogenholdige stoffer i kroppen (som dannes i leveren og skilles ut i urinen)

sukker

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og italiensk; fra arabisk, opprinnelig fra et indisk språk

Betydning og bruk

  1. næringsmiddel med søt smak som utvinnes av visse planter eller framstilles syntetisk
    Eksempel
    • ha sukker i teen;
    • strø sukker på grøten
  2. Eksempel
    • ha sukker i urinen

urinblære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blære der urinen samles før den blir tømt ut gjennom urinrøret

urinrør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kanal som leder urinen fra urinblæra og ut av kroppen

urinleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rør som leder urinen fra nyren til urinblæra

hematuri

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blod i urinen

nyrebekken

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

traktformet organ som leder urinen fra nyren til urinlederen

eggehvite, eggekvite

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. klar, vannrik masse mellom skallet og plommen i et egg
    Eksempel
    • stivpisk eggehvitene
  2. Eksempel
    • eggehvite i urinen

Nynorskordboka 8 oppslagsord

urin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, samanheng med gresk uron; eigenleg ‘vatn’

Tyding og bruk

væske med avfallsstoff som blir skild ut gjennom nyrene hos menneske og dyr;

sukker

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og italiensk; frå arabisk, opphavleg frå eit indisk språk

Tyding og bruk

  1. næringsemne med søt smak som ein vinn ut frå visse planter eller lagar syntetisk
    Døme
    • raffinert sukker;
    • ha sukker i teen;
    • strø sukker på grauten;
    • farin, melis og raffinade er sukker
  2. Døme
    • ha sukker i urinen

urinrøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kanal som leier urinen frå blæra og ut av kroppen

urinleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

røyr som leier urinen frå nyre til blære

urea

substantiv ubøyeleg

Opphav

gjennom fransk, frå gresk; samanheng med urin

Tyding og bruk

sluttprodukt ved nedbryting av nitrogenhaldige stoff i kroppen (danna i levra og utskilt i urinen)

urinblære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

blære der urinen blir samla før han blir tømd ut gjennom urinrøyret

eggekvite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. klar, vassrik masse mellom skalet og plomma i eit egg
    Døme
    • pisk eggekvitane stive
  2. Døme
    • eggekvite i urinen

hematuri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blod i urinen