Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

tilfredsstille

verb

Opphav

etter tysk zufriedenstellen

Betydning og bruk

  1. oppfylle forventninger, krav, ønsker eller lignende
    Eksempel
    • uret tilfredsstiller de strengeste krav til presisjon;
    • få tilfredsstilt trangen til nysgjerrighet;
    • hun ble ikke (seksuelt) tilfredsstilt av mannen
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • gi en tilfredsstillende forklaringsom en kan eller må være tilfreds med, fyllestgjørende
  3. som substantiv, om eldre forhold: karakter som svarer til tallkarakterene 3 eller 4

Faste uttrykk

  • meget tilfredsstillende
    før: nest beste karakter, jamfør særdeles

meget tilfredsstillende

Betydning og bruk

før: nest beste karakter, jamfør særdeles;

stette

verb

Opphav

norrønt stétta ‘hjelpe, fremme’

Betydning og bruk

Eksempel
  • stette et krav

avspise

verb

Opphav

etter tysk abspeisen

Betydning og bruk

prøve å tilfredsstille noen med noe dårligere enn det vedkommende har krav på
Eksempel
  • jeg lar meg ikke avspise med tomme løfter;
  • ikke la henne avspise deg med snakk;
  • kjenne seg avspist

satisfaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av satisfacere ‘tilfredsstille’

Betydning og bruk

Eksempel
  • satisfaksjon for en tidligere urett

selvrealisering, sjølrealisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å realisere seg selv, selvutfoldelse
Eksempel
  • samfunnet må tilfredsstille menneskenes behov for selvrealisering

onanere

verb

Opphav

jamfør onani

Betydning og bruk

tilfredsstille seg selv seksuelt ved å stimulere eget kjønnsorgan;

mette 2

verb

Opphav

norrønt metta; av mett

Betydning og bruk

  1. gjøre mett, gi mat
    Eksempel
    • brødet metter;
    • ha mange munner å mette;
    • mette en stor familie
    • brukt som adjektiv
      • rømmegrøt er mettende;
      • en mettende saus
  2. fylle, tilfredsstille
    Eksempel
    • lufta var mettet av blomsterduft;
    • markedet er mettet
  3. la et stoff ta opp i seg størst mulig mengde av et annet stoff;
    jamfør mettet (1)
    Eksempel
    • mette bordplata med voks, såpe eller olje

fylle 1

verb

Opphav

norrønt fylla, av full

Betydning og bruk

  1. gjøre eller pakke full;
    renne full
    Eksempel
    • fyll glassene!
    • fylle bensin;
    • fylle et kar med vann;
    • salen begynte å fylles;
    • fylle saft på flasker;
    • fylle skuffer og skap;
    • fylle hele arket med kruseduller;
    • fylle dagen med gjøremål;
    • være fylt av glede;
    • maten fyller godt i magen
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Eksempel
    • fylle et behov;
    • fylle opptakskravene;
    • fylle plassen sin
  3. oppnå en viss alder
    Eksempel
    • fylle 19 år;
    • hun fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller lignende)
    • fylle inn svar på spørsmålene
  • fylle opp
    • legge eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp handlekurven med mest mulig
    • ta mye plass
      • store møbler fyller opp leiligheten
  • fylle ut
    • skrive i de tomme feltene på et skjema
      • fylle ut en blankett
    • gjøre mer fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut en framstilling

forbruksgode

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør gode (2

Betydning og bruk

vare eller tjeneste som kan tilfredsstille forbrukeres behov

Nynorskordboka 19 oppslagsord

tilfredsstille

tilfredsstilla

verb

Opphav

etter tysk zufriedenstellen

Tyding og bruk

gjere tilfreds, til lags;
(opp)fylle, dekkje (voner, krav, ynske) (hos)
Døme
  • uret tilfredsstiller alle krav til presisjon;
  • ho vart ikkje (seksuelt) tilfredsstilt av mannen

gjere nokon til lags

Tyding og bruk

føye seg etter nokon;
tilfredsstille nokon;
Sjå: lag

gjere til nøyes

Tyding og bruk

gjere til lags;
tilfredsstille;
Sjå: nøye

masturbere

masturbera

verb

Tyding og bruk

tilfredsstille seg sjølv seksuelt;

oppfylle

oppfylla

verb

Tyding og bruk

sørgje for at ei handling eller eit tilhøve svarer til krav eller ynske som er sette fram;
stette, tilfredsstille;
gå med på
Døme
  • søkjaren oppfyller alle krava;
  • oppfylle eit ynske;
  • dei oppfylte alle lovnadene

onani

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den bibelske personen Onan i 1. Mos 38,8–10

Tyding og bruk

det å tilfredsstille seg sjølv seksuelt ved å stimulere eige kjønnsorgan;

hemntørste, hemntorste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk trong til hemn
Døme
  • tilfredsstille hemntørsten

behov

substantiv inkjekjønn

Uttale

behoˊv

Opphav

av lågtysk behof; etterleddet samanheng med norrønt hóf ‘måte, mål’

Tyding og bruk

det å trenge noko som kan oppheve ein fysiologisk, psykologisk eller praktisk mangeltilstand;
Døme
  • ha behov for noko;
  • dekkje eit behov;
  • elevar med særskilde behov;
  • tilfredsstille dei grunnleggjande behova;
  • ei tid med skrikande behov for arbeidskraft;
  • behovet for nye tekniske løysingar

forbruksgode

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vare eller teneste som kan tilfredsstille behova til forbrukarar

satisfaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av satisfacere ‘tilfredsstille’

Tyding og bruk

Døme
  • få satisfaksjon for ein gammal urett