Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snike seg forbi noe(n);
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  2. som adjektiv i presens partisipp: som utvikler seg gradvis, lumsk
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike til seg
    lure til seg

snike 2

verb

Betydning og bruk

prøve å få en godbit, tigge
Eksempel
  • hunden satt og snikte etter mat

snike til seg

Betydning og bruk

lure til seg;
Sjå: snike

bakvei, bakveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som fører inn til noe fra baksiden;
    hemmelig (skjult) vei
    Eksempel
    • snike seg ut bakveien
  2. i overført betydning: skjult inngang eller tilgang til noe
    Eksempel
    • skaffe seg løyve via korrupte bakveier

Faste uttrykk

  • gå bakveier
    bruke skjulte (og ofte uredelige) midler for å oppnå noe
    • gå bakveier for å få flertall for forslaget

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin cauda ‘hale’

Betydning og bruk

  1. rekke av personer eller kjøretøyer som venter på tur for å komme til eller for å komme videre
    Eksempel
    • stille seg i kø;
    • de står i kø;
    • bryte ut av køen;
    • snike i køen;
    • køen strekker seg flere hundre meter
  2. siste og største del av en militæravdeling på marsj
    Eksempel
    • slutte seg til køen
  3. om eldre forhold: underplagg for kvinner som ble brukt for å få skjørtet til å stå ut bak
  4. stokk å støte kulene med i biljard eller couronne

ubemerket, ubemerka

adjektiv

Opphav

av bemerke (1)

Betydning og bruk

som ikke legges merke til
Eksempel
  • snike seg ubemerket inn

snake

verb

Opphav

norrønt snaka

Betydning og bruk

  1. snike, snuse (etter noe spiselig)
    Eksempel
    • snake etter noe;
    • snake til seg noe
  2. Eksempel
    • reven snaket en høne

snik 2

substantiv hankjønn

Opphav

av snike (2

Betydning og bruk

person som skaffer seg fordeler ved å smiske og holde seg frampå

snappe

verb

Opphav

fra tysk, lavtysk; beslektet med norrønt snapa ‘snappe, snike etter mat’

Betydning og bruk

  1. nappe, gripe raskt
    Eksempel
    • bikkja snappet smulene i lufta;
    • gutten snappet veska og løp
  2. Eksempel
    • snappe etter luft

Faste uttrykk

  • snappe opp
    høre;
    fange opp

snåle

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • snåle til seg noe

Nynorskordboka 13 oppslagsord

snike 1

snika

verb

Opphav

same opphav som snikje

Tyding og bruk

    • snike seg forbi nokon;
    • snike seg fram;
    • det har snike seg inn nokre feil i boka;
    • snike i køen
  1. i presens partisipp: som utviklar seg litt etter litt;
    • ein snikande mistanke, sjukdom

Faste uttrykk

  • snike til seg
    lure til seg

snike 2, snikje

snika, snikja

verb

Opphav

norrønt sníkja; samanheng med snok (1

Tyding og bruk

  1. prøve å få ein godbit, føremon;
    Døme
    • hunden sat og snikte etter mat

sniken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som går og snikjer;
  2. Døme
    • sleisk og sniken

under radaren

Tyding og bruk

utan å bli oppdaga;
utan å vekkje merksemd;
Sjå: radar
Døme
  • saka har gått under radaren på pressa;
  • problema har snike seg under radaren

snike til seg

Tyding og bruk

lure til seg;
Sjå: snike

luske

luska

verb

Opphav

frå lågtysk ‘liggje på lur’

Tyding og bruk

lure etter noko;
gå stilt og seint for ikkje å bli lagd merke til;
snike eller liste seg
Døme
  • dei luska rundt huset;
  • kome luskande;
  • luske seg unna pliktene sine

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar

radar

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, forkorting for radio detecting and ranging ‘peiling og avstandsmåling med hjelp av radio’

Tyding og bruk

  1. apparat som finn og måler avstand til ein gjenstand med hjelp av radiobølgjer
    Døme
    • dei oppdaga to ukjende fly på radaren
  2. Døme
    • politiet tok sju bilistar med radar

Faste uttrykk

  • på radaren
    under oppsyn;
    jamfør ha i kikerten
    • politiet har hatt terroristen på radaren i fleire år;
    • spelaren var på radaren til talentspeidaren
  • under radaren
    utan å bli oppdaga;
    utan å vekkje merksemd
    • saka har gått under radaren på pressa;
    • problema har snike seg under radaren

bakveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. veg som fører inn til noko frå baksida;
    løynd veg
    Døme
    • snike seg inn bakvegen
  2. i overført tyding: løynd inngang eller tilgang til noko
    Døme
    • skaffe seg informasjon via bakvegar

Faste uttrykk

  • gå bakvegar
    bruke løynde og ofte uærlege middel for å oppnå noko
    • gå bakvegar for å få viljen sin

sniking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å snike (1
  2. det å snikje