Nynorskordboka
smyge
smyga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å smygaå smyge | smyg | smaug | har smoge | smyg! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
smogen + substantiv | smoge + substantiv | den/det smogne + substantiv | smogne + substantiv | smygande |
Opphav
norrønt smjúgaTyding og bruk
- krype, smette (der det er trongt)
Døme
- smyge (seg) inn gjennom kjellarglaset;
- smyge (seg) inntil ein;
- smyge under dyna
Døme
- smyge for dei store