Artikkelside

Nynorskordboka

snuse

snusa

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å snusaå snuse	snusarsnuser	snuste	har snust	snus!
å snusaå snuse	snusar	snusa	har snusa	snus!snusa!snuse!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
snust + substantiv	snust + substantiv	den/det snuste + substantiv	snuste + substantiv	snusande
snusa + substantiv	snusa + substantiv	den/det snusa + substantiv	snusa + substantiv	snusande

Opphav

kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snute (

Tyding og bruk

kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen;
nase (2, vêre
Døme
- bikkja snuste og slikka
- spionere
  gå og snuse;
  snuse etter noko
- lukte granskande
  hunden snuste på meg
bruke, ta snus (2)

Faste uttrykk

snuse i
stikke nasen i (sakene til anna folk)
snuse opp
spore opp