Bokmålsordboka
snuse
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å snuse | snuser | snuste | har snust | snus! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| snust + іменник | snust + іменник | den/det snuste + іменник | snuste + іменник | snusende |
Походження
kanskje fra lavtysk; trolig beslektet med snute (1Значення та вживання
- kjenne lukten av noe ved å dra luft gjennom nesa;lukte undersøkende
Приклад
- bikkja snuste på meg
Приклад
- gå og snuse
- i overført betydning: være nær ved å oppnå noe
Приклад
- idrettstalentet snuste på verdensrekorden i gårsdagens løp
- bruke snus (2)
Приклад
- noen av dem har prøvd å snuse
Фіксовані вирази
- snuse istikke nesen i (andres saker)
- snuse rundt i folks privatliv
- snuse oppoppspore