Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
253 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

samsvar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stå, være i samsvar med;
  • bringe noe i samsvar
Artikkelside

samsvare

verb

Betydning og bruk

  1. svare til, motsvare
    Eksempel
    • dette samsvarer ikke så godt
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • de har et samsvarende syn på problemene
Artikkelside

rettroende, rett-troende

adjektiv

Betydning og bruk

som er i samsvar med den rette, anerkjente tro og lære;
Eksempel
  • en rettroende kristen
Artikkelside

rettskrivingsordliste, rettskrivningsordliste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordliste som gir opplysning om hvordan ordene skal skrives i samsvar med en gitt norm (1)
Artikkelside

rettskrivingsordbok, rettskrivningsordbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordbok som gir opplysning om hvordan ordene skal skrives i samsvar med en gitt norm (1)
Artikkelside

rettsfølelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

følelse for hva som er juridisk eller moralsk rett
Eksempel
  • i samsvar med folks rettsfølelse
Artikkelside

rettmessig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som er i samsvar med loven;
    lovlig, legitim
    Eksempel
    • rettmessig eier
  2. som oppfyller et naturlig krav til rettferdighet;
    rimelig, rettferdig
    Eksempel
    • rettmessig fordeling av goder;
    • et rettmessig krav
Artikkelside

rettsvitne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som skal være til stede i et rettsmøte (i straffesaker og ulike sivile saker), og som skal etterse at rettsforhandlingene er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka
Artikkelside

rettvis

adjektiv

Opphav

norrønt réttvíss, av vis (2 ‘klok, vis til å skjønne hva som er rett’

Betydning og bruk

som er i samsvar med lov eller moral;
Eksempel
  • en rettvis fordeling av godene
Artikkelside

rettferdig

adjektiv

Opphav

norrønt réttferðugr; etter lavtysk ‘som oppfyller rettens krav’

Betydning og bruk

  1. som er i samsvar med lov eller moral;
    som holder strengt på det som er rett
    Eksempel
    • en rettferdig dommer;
    • en rettferdig avgjørelse;
    • rettferdig konkurranse
  2. som blir sett på som korrekt eller fortjent;
    berettiget, rimelig
    Eksempel
    • rettferdig fordeling av godene;
    • rettferdig harme;
    • rettferdig kritikk
  3. i religiøst språk: som oppfyller Guds bud;
    Eksempel
    • Herren elsker de rettferdige
Artikkelside

Nynorskordboka 136 oppslagsord

samsvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å samsvare;
Døme
  • stå, vere i samsvar med
Artikkelside

samsvare

samsvara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

svare til, vere i samhøve med, høve i hop
Døme
  • det samsvarer ikkje;
  • bruke skriftformer som samsvarer med talemålet
Artikkelside

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doksa ‘meining’; jamfør orto-

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med den hevdvunne eller offisielle læra;
    Døme
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynning;
    • ein ortodoks jøde
  2. allment godteken;
    vanleg;
    Døme
    • ortodoks finanspolitikk

Faste uttrykk

  • den ortodokse kyrkja
    austleg grein av kristendomen med utspring i den bysantinske kyrkja
    • den ortodokse kyrkja er sett saman av fleire sjølvstyrte kyrkjer, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse
Artikkelside

rettskrivingsordbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordbok som gjev opplysning om korleis ein skal skrive orda i samsvar med ei viss norm (1)
Artikkelside

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  5. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  6. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  7. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  8. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
  • rett som det var
    med eitt;
    brått
Artikkelside

rettsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som skal vere til stades i eit rettsmøte (i straffesaker og ymse sivile saker), og som skal sjå etter at saksførehavinga er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka
Artikkelside

rettskrivingsordliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordliste som gjev opplysning om korleis ein skal skrive orda i samsvar med ei viss norm (1)
Artikkelside

rettferdig

adjektiv

Opphav

norrønt réttferðugr; etter lågtysk ‘som fyller rettskrava’

Tyding og bruk

  1. i samsvar med lov eller moral;
    som held strengt på det som er rett;
    rettvis
    Døme
    • ei rettferdig avgjerd;
    • ein rettferdig dommar;
    • rettferdig konkurranse
  2. som blir sett på som korrekt eller fortent;
    rettkomen, rimeleg
    Døme
    • rettferdig fordeling av goda;
    • rettferdig harme
  3. i religiøst mål: som oppfyller Guds bodord;
    Døme
    • det finst ikkje éin som er rettferdig
Artikkelside

rettvis

adjektiv

Opphav

norrønt réttvíss; av vis (2 ‘klok, vis til å skjøne kva som er rett’

Tyding og bruk

som er i samsvar med lov eller moral;
Døme
  • ein rettvis dom;
  • eit rettvist menneske
Artikkelside

rettmessig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med lova;
    lovleg, legitim
    Døme
    • rettmessig eigar;
    • den rettmessige arvingen til krona
  2. som oppfyller eit naturleg krav til rettvise;
    rettkomen
    Døme
    • rettmessig fordeling av verdiar
Artikkelside
Side 1 av 14