Bokmålsordboka
inkongruens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en inkongruens | inkongruensen | inkongruenser | inkongruensene |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
mangel på samsvar;
motsatt kongruens (2)