Bokmålsordboka
riktig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| riktig | riktig | riktige | riktige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| riktigere | riktigst | riktigste |
Opphav
fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’Betydning og bruk
Eksempel
- rett og riktig;
- finne det riktige svaret;
- alt gikk riktig for seg;
- regnskapet var riktig;
- framgangsmåten var den eneste riktige;
- gå riktig vei;
- svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
- helt ut;ordentlig
Eksempel
- det ble ikke riktig jul i år;
- et riktig uvær
- brukt som adverb:
- riktig pent;
- riktig gode venner;
- en riktig snill gutt;
- det var riktig livlig
- brukt som adverb: akkurat, nettopp
Eksempel
- han er ikke riktig klok;
- det var riktig noe for deg
- brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner
- i ord som
- moteriktig
- tidsriktig