Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

rettskriving, rettskrivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rett (3

Betydning og bruk

tradisjonell eller offisielt fastsatt skrivemåte for ordene i et språk

ustø

adjektiv

Betydning og bruk

ikke stø, vaklende, usikker
Eksempel
  • bordet er, står ustøtt;
  • være ustø på foten, hånden;
  • være ustø i rettskrivning

ordliste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

alfabetisk oppstilling over ord i et språk (med opplysning om rettskrivning og bøyning);
til forskjell fra ordbok

klammeform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kunne brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som stod i klammer i ordlista;

læreboknormal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: fellesbetegnelse for hovedformene i offisiell rettskrivning (for bokmål 1959–2005 og nynorsk 1959–2012), som godkjente lærebøker og statsansatte var pliktige til å bruke
Eksempel
  • bruke læreboknormalen av 1959

vakle

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vagge

Betydning og bruk

  1. stå, gå ustøtt;
    holde på å falle
    Eksempel
    • hun vaklet og falt
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • gå med vaklende skritt;
      • tårnet vakler
    • i overført betydning:
      • regimet har begynt å vakle
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et styre på vaklende føtter;
      • en vaklende teori
  2. være usikker, ubesluttsom
    Eksempel
    • vakle i en beslutning;
    • vakle mellom to muligheter
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et vaklende sinn;
      • vaklende rettskrivning

sideform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning for bokmål i perioden 1917–2005 og for nynorsk i perioden 1917–2012 som ikke kunne brukes i lærebøker og i offentlig administrasjonen;
jamfør hovedform

ortofon

adjektiv

Opphav

jamfør -fon (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • en ortofon rettskrivning

nynorsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som bruker, gjelder eller er skrevet på nynorsk (1, 1)
Eksempel
  • nynorsk språk og litteratur;
  • nynorsk rettskrivning;
  • de to nynorske parallellklassene

nordsamisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder nordsamer og nordsamisk (1
Eksempel
  • nordsamisk rettskrivning;
  • nordsamisk representant

Nynorskordboka 15 oppslagsord

rettskriving

substantiv hokjønn

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

tradisjonell eller offisielt fastsett skrivemåte og bøying for orda i eit språk;
Døme
  • lære grammatikk og rettskriving;
  • Duun nytta si eiga rettskriving

samsvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gje betre samsvar mellom inntekter og utgifter

Faste uttrykk

  • vere i samsvar med
    stemme overeins med;
    samsvare med
    • teksta bør vere i samsvar med gjeldande rettskriving

etymologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld etymologi
Døme
  • ei etymologisk ordbok;
  • ei etymologisk tolking av eit ord

Faste uttrykk

  • etymologisk skrivemåte
    rettskriving som rettar seg etter den opphavlege forma til eit ord

etymologisk skrivemåte

Tyding og bruk

rettskriving som rettar seg etter den opphavlege forma til eit ord;

læreboknormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: samnemning for hovudformene i offisiell rettskriving (for bokmål 1959–2005 og nynorsk 1959–2012), som godkjende lærebøker og statstilsette var pliktige til å bruke
Døme
  • bruke læreboknormalen frå 1959

nynorsk 2

adjektiv

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

som bruker, gjeld eller er skriven på nynorsk (1, 1)
Døme
  • nynorsk språk og litteratur;
  • nynorsk rettskriving;
  • nynorsk salmebok;
  • det er to nynorske parallellklasser

ordliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

alfabetisk ordna utval av orda i eit språk, oftast med opplysning om rettskriving og bøying;
til skilnad frå ordbok

nogjeldande, någjeldande

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld no
Døme
  • nogjeldande regel;
  • nogjeldande rettskriving

rettskrivingsnormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sett av skrivereglar og bøyingsformer som utgjer ei rettskriving

vakle

vakla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med vagge (2

Tyding og bruk

  1. stå, gå ustøtt;
    halde på å falle
    Døme
    • ho vakla og fall;
    • kjeglene stod og vakla;
    • gå med vaklande steg
    • i overført tyding:
      • eit styre på vaklande føter
  2. vere usikker, tvisinna;
    ha vanskeleg for å ta ei avgjerd
    Døme
    • vakle i ei avgjerd;
    • vakle i trua;
    • vaklande rettskriving