Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

orgel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra middelalderlatin , opprinnelig ‘instrument som består av organer’, dvs. piper

Betydning og bruk

instrument der tonene dannes ved at luft blåses fra belger gjennom piper, og som en spiller på ved hjelp av manualer og pedaler
Eksempel
  • hun spiller orgel på gudstjenestene
Artikkelside

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør intonere

Betydning og bruk

  1. i musikk: fastsetting av en tone (med et instrument eller med stemmen)
    Eksempel
    • sangerens intonasjon lå litt for høyt;
    • ha presis intonasjon
  2. i orgel- og pianobygging: siste justering av et instruments tonehøyde, klangfarge og lignende
    Eksempel
    • arbeide lenge med intonasjonen av orgelet
  3. i språkvitenskap: setningsmelodi, tonegang
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

orgel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin , opphavleg ‘instrument av organ’ det vil seie piper; jamfør orge (1

Tyding og bruk

instrument der tonane blir laga med at luft blir blåsen frå belgar gjennom piper, og som ein spelar på med hjelp av manual (2 og pedalar
Døme
  • han speler orgel i kyrkja
Artikkelside

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør intonere

Tyding og bruk

  1. i musikk: fastsetjing av ein tone (med eit instrument eller med røysta)
    Døme
    • songaren hadde ein presis intonasjon
  2. i orgel- og pianobygging: siste justering for å få alle røystene i instrumentet til å klinge godt saman
    Døme
    • dei brukte lang tid på montering og intonasjon av orgelet
  3. i språkvitskap: setningsmelodi, tonegang
Artikkelside