Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

mukke

verb

Opphav

av lavtysk mucken ‘snakke med halvåpen munn’; jamfør mule (1

Betydning og bruk

gjøre innvendinger;
kny (2, protestere;
mumle misfornøyd
Eksempel
  • ta imot ordrer uten å mukke;
  • hun gjorde alt hun ble bedt om, uten å mukke
Artikkelside

mukking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å mukke
Eksempel
  • de fulgte ordren uten mukking
Artikkelside

mukk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av mukke

Betydning og bruk

Eksempel
  • jeg vil ikke høre et mukk fra deg!
  • ikke skjønne et mukk
Artikkelside

mutt 2

adjektiv

Opphav

jamfør mumle og mukke

Betydning og bruk

fåmælt og sur;
tverr, gretten
Eksempel
  • han er mutt og irritabel;
  • et mutt svar
Artikkelside

murre

verb

Opphav

norrønt murra; i betydningen ‘knurre’ beslektet med tysk murmeln ‘mumle’

Betydning og bruk

  1. knurre, brumme (av misnøye);
    Eksempel
    • folk murrer over skattene
  2. Eksempel
    • det murret i tanna
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavlig preposisjon ‘ved, til’; samme opprinnelse som åt (2

Betydning og bruk

  1. innleder en infinitivkonstruksjon som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen;
    Eksempel
    • å synge er gøy;
    • han liker å lese;
    • hun planlegger å ikke komme for sent;
    • den viktigste oppgaven er å redde verden
  2. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er godt å komme hjem;
    • det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
  3. innleder en utfylling (2) til en preposisjon
    Eksempel
    • uten å mukke ryddet han hele garasjen;
    • hun dro etter å ha spist;
    • hun har lært mye av å spille dataspill;
    • de koblet av med å ta en tur på fjellet
  4. innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
    Eksempel
    • hun fikk oppgaven å gå etter vann;
    • han kan kunsten å skrive
  5. følger et adjektiv eller en adjektivfrase
    Eksempel
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgaven er vanskelig å løse;
    • alle hadde så mye å snakke om;
    • de hadde mye å drive med;
    • han var så heldig å finne en ledig drosje;
    • det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken

Faste uttrykk

  • for å
    innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
    • de kom hit for å studere;
    • hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside

kny 2

verb

Opphav

jamfør norrønt gnýja ‘bråke, dure’ og gnyðja ‘knurre’

Betydning og bruk

gi uttrykk for misnøye;
Eksempel
  • finne seg i noe uten å kny
Artikkelside

stilltiende

adjektiv

Opphav

av tie

Betydning og bruk

  1. taus, uten å mukke
    Eksempel
    • finne seg stilltiende i alt
  2. som gjelder uten å være fastslått i ord
    Eksempel
    • en stilltiende overenskomst, forutsetning
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

mukke 2

mukka

verb

Opphav

av lågtysk mucken ‘snakke med halvopen munn’; jamfør mule (1

Tyding og bruk

kome med innvendingar;
kny (2, protestere;
mumle misnøgd
Døme
  • mukke imot;
  • ta imot ordrar utan å mukke;
  • ho mukka om at ho ikkje ville bli med
Artikkelside

mukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av mue

Tyding og bruk

Døme
  • ei mukke med aviser, papir;
  • ta med deg heile mukka!
Artikkelside

mukking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei godtok vedtaket utan mukking
Artikkelside

mukk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av mukke (2

Tyding og bruk

Døme
  • eg vil ikkje høyre eit mukk frå deg!
  • ikkje skjøne eit mukk
Artikkelside

mutt 2

adjektiv

Opphav

jamfør mumle og mukke (2

Tyding og bruk

fåmælt og sur;
tverr, gretten
Døme
  • ho er mutt og avvisande;
  • eit mutt svar
Artikkelside

murre

murra

verb

Opphav

norrønt murra, i tydinga ‘knurre’ samanheng med tysk murmeln ‘mumle’; jamfør mure (3

Tyding og bruk

  1. knurre, brumme (av misnøye);
    Døme
    • folk murra mot skatteauken
  2. Døme
    • det murra i hovudet
Artikkelside

kny 2

verb

Opphav

jamfør norrønt gnýja ‘bråke, dure’ og gnyðja ‘knurre’

Tyding og bruk

uttrykkje misnøye;
Døme
  • lide utan å kny
Artikkelside

knurre

knurra

verb

Opphav

lydord; samanheng med knarre

Tyding og bruk

  1. særleg om dyr: gje frå seg ein murrande lyd (i sinne)
    Døme
    • hunden knurrar
    • brukt som adjektiv:
      • knurrande hundar
  2. i overført tyding: gje uttrykk for misnøye;
    mukke, protestere
    Døme
    • knurre mot styresmaktene
Artikkelside

knette

knetta

verb

Opphav

norrønt knetta

Tyding og bruk

  1. gje eit veikt smell
    Døme
    • det knett i veggen
  2. Døme
    • det knatt ikkje i henne
Artikkelside

purre 2

purra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

Artikkelside