Bokmålsordboka
mule 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mule | mulen | muler | mulene |
Opphav
norrønt múli; jamfør munnBetydning og bruk
- munnparti hos visse større dyr, særlig drøvtyggere og hest
Eksempel
- klappe hesten på mulen
- åpning på pose eller sekk