Avansert søk

114 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

krone 2

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Betydning og bruk

  1. gjøre en person til regent ved å sette en krone på hans eller hennes hode
  2. danne en heldig, lykkelig avslutning på noe;
    Eksempel
    • pionerarbeidet ble kronet med hell

krone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  10. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

kaste på stikka

Betydning og bruk

lek som går ut på å kaste mynter mot en strek eller vegg etter bestemte regler og deretter samle opp myntene og kaste dem opp i lufta (mynter som faller med krone (1, 11) opp, blir gevinsten for vinneren);
Se: stikke

styver

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; nederlandsk

Betydning og bruk

om eldre forhold: lite myntstykke

Faste uttrykk

  • ikke en styver
    ikke en krone;
    ingenting

stikke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stik(k)a

Betydning og bruk

  1. tynt trestykke;

Faste uttrykk

  • kaste på stikka
    lek som går ut på å kaste mynter mot en strek eller vegg etter bestemte regler og deretter samle opp myntene og kaste dem opp i lufta (mynter som faller med krone (1, 11) opp, blir gevinsten for vinneren)

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. myntenhet verdt 1/100 krone
    Eksempel
    • i 1972 kostet en liter bensin en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt mark
  3. brukt som etterledd: gods, eiendom;
    i ord som løsøre og skattøre

Faste uttrykk

  • ikke et øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • jeg betalte ikke et øre;
    • vi eide ikke et øre
  • ikke verdt fem øre
    uten verdi
    • avtalen er ikke verdt fem øre;
    • det er ikke verdt fem øre
  • på øret
    nøyaktig
    • det stemmer på øret

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale

daler

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk daler; fra tysk Taler, kortform av Joachimstaler ‘mynt fra St. Joachimsthal i Böhmen’

Betydning og bruk

  1. eldre norsk sølvmynt, avløst av krone i 1875
  2. (amerikansk) dollar

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la daleren gå
    være knipen i det små, men rundhåndet i det store

øreavrunding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å avrunde et beløp til nærmeste krone

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk tiara

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleformet (juvelbesatt) hodepynt, opprinnelig båret av persiske fyrster
  2. om eldre forhold: pavens krone;
    avløst av mitra

Nynorskordboka 59 oppslagsord

krone 2

krona

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Tyding og bruk

  1. gjere ein person til regent ved å setje ei krone på hovudet til han eller henne
  2. danne ei heldig eller lykkeleg avslutning på noko;
    Døme
    • arbeidet vart krona med hell

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

klungerkrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krone (1, 1) av tornete kvister;
Døme
  • klungerkrona på hovudet til Jesus

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. mynteining verd 1/100 krone
    Døme
    • i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd mark

Faste uttrykk

  • ikkje ein øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • ho fekk ikkje ein øre for innsatsen;
    • han åtte ikkje ein øre
  • ikkje verd fem øre
    utan verdi
    • rapporten er ikkje verd fem øre;
    • det er ikkje verdt fem øre
  • på øren
    nøyaktig
    • det stemmer på øren

stikke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stik(k)a

Tyding og bruk

  1. tynt trestykke;

Faste uttrykk

  • kaste på stikka
    leik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell ned med krone (1, 11) opp, blir gevinsten til vinnaren)

rose 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rós(a); frå latin

Tyding og bruk

  1. buskforma plante i rosefamilien, særleg prydbusk av slekta Rosa
    Døme
    • klatrerose;
    • nyperose
  2. plante som minner om rose (1, 1), men som høyrer til ein annan plantefamilie
    Døme
    • alperose;
    • nykkerose
  3. stor og fargerik blomster(krone) av rose (I,1 og 2)
    Døme
    • ein bukett raude roser
  4. noko som minner om rose (1, 4)
    Døme
    • frostrose;
    • kompassrose;
    • ha roser i kinna
    • figur, ornament som liknar blomstrar eller blad
      • brodere, måle roser

Faste uttrykk

  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på nokons veg
    gjere livet triveleg og enkelt for nokon

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale

øreavrunding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avrunde eit beløp til næraste krone

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk tiara

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleforma hovudpynt (med juvelar), opphavleg boren av persiske fyrstar
  2. om eldre forhold: krone som paven bar;
    avløyst av mitra

kronprins

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør krone (1

Tyding og bruk

  1. tittel for prins som er nærmaste tronarving
  2. i overført tyding: påtenkt etterfølgjar til leiaren
    Døme
    • vere kronprins i partiet