Bokmålsordboka
diadem
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et diadem | diademet | diademdiademer | diademadiademene |
Uttale
diadeˊmOpphav
av gresk diadema ‘pannebånd, kongekrone’; av dia-Betydning og bruk
panne- eller hodepryd for kvinner