Nynorskordboka
diadem
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit diadem | diademet | diadem | diadema |
Uttale
diadeˊmOpphav
av gresk diadema ‘panneband, kongekrone’; av dia-Tyding og bruk
panne- eller hovudsmykke brukt av kvinner