Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
47 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

innta

verb

Betydning og bruk

  1. ta inn
    Eksempel
    • de nye bestemmelsene ble inntatt i reglementet
  2. ta til seg mat, drikke eller lignende
    Eksempel
    • innta en bedre middag
  3. Eksempel
    • fienden inntok byen;
    • glade korpsmusikanter inntok bygda
  4. plassere seg på
    Eksempel
    • laget inntok sisteplassen på tabellen;
    • publikum må innta sine plasser før klokka 19
  5. vise
    Eksempel
    • innta en avvisende holdning

Faste uttrykk

  • innta horisontalen
    legge seg ned
Artikkelside

gå i skyttergravene

Betydning og bruk

innta fastlåste standpunkter;
Artikkelside

legge seg

Betydning og bruk

Se: legge
  1. innta en liggende stilling;
    gå til sengs
    Eksempel
    • legge seg på magen;
    • han er trøtt og legger seg for å sove;
    • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
    • hunden la seg på gulvet
  2. bli liggende
    Eksempel
    • støvet legger seg overalt;
    • isen la seg på fjorden;
    • godsakene legger seg på sidebeina
  3. stilne, spakne
    Eksempel
    • stormen legger seg;
    • appalausen har lagt seg
Artikkelside

en garde!

Betydning og bruk

kommandorop i fekting: innta gardestilling!
Artikkelside

delikatere seg

Betydning og bruk

spise eller innta med fornøyelse;
nyte;
Eksempel
  • han delikaterte seg med husets hjemmelagde iskrem;
  • dyra delikaterer seg med matrestene
Artikkelside

delikatere

verb

Uttale

delikateˊre

Faste uttrykk

  • delikatere seg
    spise eller innta med fornøyelse;
    nyte
    • han delikaterte seg med husets hjemmelagde iskrem;
    • dyra delikaterer seg med matrestene
Artikkelside

en garde

adverb

Uttale

ang garˊd

Opphav

av fransk en ‘i, på’ og garde ‘vakt’

Betydning og bruk

på vakt
Eksempel
  • stå en garde

Faste uttrykk

Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henne – ingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start
Artikkelside

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta mat, innta et måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • spise frokost;
    • vi spiser middag klokka fem
  2. ville eller kunne bruke noe som mat
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning
  • spise opp
    • spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
    • redusere gradvis
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

skyttergrav

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

gang eller grøft med voll eller brystvern brukt som dekning under stillingskrig

Faste uttrykk

  • gå i skyttergravene
    innta fastlåste standpunkter
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

innta, inntake

inntaka

verb

Opphav

jamfør inntatt og innteken

Tyding og bruk

  1. ta til seg mat, drikke eller liknande
    Døme
    • vi inntok ein betre middag på restaurant
  2. Døme
    • fienden inntok byen;
    • turistane inntek bygda kvar vår
  3. plassere seg på
    Døme
    • laget inntok tabelltoppen
  4. vise
    Døme
    • innta ei avvisande haldning

Faste uttrykk

  • innta horisontalen
    leggje seg ned
Artikkelside

nyting

substantiv hokjønn

Opphav

av nyte

Tyding og bruk

  1. det å nyte (1);
    (sterk) kjensle av lyst eller hugnad
    Døme
    • utsikta var ei rein nyting;
    • seksuell nyting
  2. det å konsumere eller innta
    Døme
    • nyting av alkohol er ikkje tillete
Artikkelside

innteken

adjektiv

Opphav

av ta inn eller innta

Tyding og bruk

som er teken inn ein stad;
Døme
  • dei hadde ein nyleg innteken sommarvikar;
  • sommarvikarane vart inntekne under tvil

Faste uttrykk

  • innteken i
    tiltrekt av;
    forelska i
    • han var svært innteken i henne
Artikkelside

inntatt

adjektiv

Opphav

av ta inn eller innta

Tyding og bruk

som er tatt inn ein stad;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • dei hadde ein nyleg inntatt sommarvikar;
    • dei hadde fleire nyleg inntatte sommarvikarar
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • sommarvikaren vart inntatt under tvil;
    • sommarvikarane vart inntatt under tvil

Faste uttrykk

  • inntatt i
    tiltrekt av;
    forelska i
    • dei var svært inntatt i dei nye jentene
Artikkelside

skyttargrav

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grøft med voll eller brystvern brukt til dekning i stillingskrig

Faste uttrykk

  • gå i skyttargravene
    innta fastlåste standpunkt
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje saman
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
    • dei la seg bort i samtala mellom dei andre
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
  • leggje vinn på
    gjere sitt beste for (å oppnå noko);
    arbeide for;
    gjere seg umak med
Artikkelside

horisontal 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vassrett linje;
noko som er eller står horisontalt

Faste uttrykk

  • innta horisontalen
    leggje seg ned
Artikkelside

delikatere

delikatera

verb

Uttale

delikateˊre

Faste uttrykk

  • delikatere seg
    ete eller innta med glede;
    nyte
    • fuglane delikaterer seg med småkryp og planter
Artikkelside

uinntakeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er umogleg å erobre;
jamfør innta (2)
Døme
  • ei uinntakeleg festning
Artikkelside

leggje seg

Tyding og bruk

Sjå: leggje
  1. innta ei liggjande stilling;
    gå til sengs
    Døme
    • leggje seg for å sove;
    • ho legg seg sjuk i fire dagar;
    • leggje seg inn på sjukehus;
    • hunden la seg på golvet
  2. bli liggjande
    Døme
    • isen legg seg på fjorden;
    • snøen har lagt seg på vegane;
    • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
  3. stilne, spakne
    Døme
    • applausen legg seg;
    • stormen la seg
Artikkelside
Side 1 av 4