Avansert søk

1238 treff

Bokmålsordboka 609 oppslagsord

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene

grunn 2

adjektiv

Opphav

norrønt grunnr; trolig beslektet med grunn (1 med betydning ‘havbunn’

Betydning og bruk

  1. ikke dyp
    Eksempel
    • en grunn elv;
    • vannet er grunt
  2. i overført betydning: lite reflektert, dyptgående eller dyptenkt;
    overflatisk
    Eksempel
    • en grunn natur;
    • ha grunne kunnskaper

grunne 2

verb

Opphav

av grunn (1

Betydning og bruk

  1. bygge, basere
    Eksempel
    • skepsisen er grunnet på frykt;
    • grunnet oppussing vil forretningen være stengt inntil videre
  2. overstryke en flate med grunning (1, 2) for å klargjøre for maling;
    gi grunnstrøk med maling
    Eksempel
    • grunne huset
  3. Eksempel
    • grunne et rike

Faste uttrykk

  • grunne seg på
    ha som årsak eller forutsetning;
    bygge på, basere seg på
    • konklusjonen grunner seg på feiltolkninger

grunne 3

verb

Opphav

av grunn (2

Betydning og bruk

  1. bli grunn eller grunnere
    Eksempel
    • her grunner det
  2. gjøre grunn
    Eksempel
    • sanden grunner opp kanalen

grunne 4

verb

Opphav

norrønt gruna; jamfør lavtysk grunden

Betydning og bruk

tenke dypt, spekulere, fundere;
Eksempel
  • grunne ut en plan;
  • grunne over livets mysterier;
  • jeg ble sittende og grunne på hva jeg skulle svare
  • brukt som adverb
    • han så grunnende på henne;
    • hun svarte grunnende

på trass

Betydning og bruk

bare av stahet eller for å terge;
uten god grunn;
Se: trass
Eksempel
  • gjøre noe på trass;
  • søle på trass;
  • snakke dialekt på trass

trekkplaster

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. plaster innsatt med stoffer som trekker ut materie i byller
  2. i overført betydning: person eller annet som på grunn av sin popularitet lokker folk til seg;
    Eksempel
    • festivalen har mange trekkplastre på plakaten;
    • verdensrekordholderen er stevnets største trekkplaster

traumatisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er oppstått på grunn av ett eller flere traumer
    Eksempel
    • traumatisk nevrose
  2. som fører til et traume
    Eksempel
    • en traumatisk opplevelse

traume, trauma

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk trauma ‘sår’

Betydning og bruk

  1. hendelse eller opplevelse som har psykiske skadevirkninger
    Eksempel
    • slite med angst og traumer etter ulykken;
    • krigen er et nasjonalt traume
  2. kroppslig skade på grunn av enkeltstående tilfelle av ulykke eller vold
    Eksempel
    • bli påført traumer mot hodet

trass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tross (1

Betydning og bruk

oppsetsig og gjenstridig holdning
Eksempel
  • vise trass

Faste uttrykk

  • på trass
    bare av stahet eller for å terge;
    uten god grunn
    • gjøre noe på trass;
    • søle på trass;
    • snakke dialekt på trass

Nynorskordboka 629 oppslagsord

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

grunn 2

adjektiv

Opphav

norrønt grunnr; samanheng med grunn (1

Tyding og bruk

  1. ikkje djup
    Døme
    • grunn sjø;
    • vasse på grunt vatn
  2. i overført tyding: lite reflektert, djuptgåande eller djuptenkt;
    overflatisk
    Døme
    • ha grunne kunnskapar;
    • han blir skildra som ein grunn person

grunne 2

grunna

verb

Opphav

av grunn (1

Tyding og bruk

  1. byggje, basere
    Døme
    • teorien grunnar på feiltolkingar
  2. stryke grunning (1, 2) på overflate for å klargjere for måling;
    gje grunnstrøk med måling
    Døme
    • grunne golvet
  3. Døme
    • grunne ein by

Faste uttrykk

  • grunne seg på
    ha som årsak eller føresetnad;
    byggje på, basere seg på
    • heile diskusjonen grunnar seg på ei misforståing

grunne 3

grunna

verb

Opphav

av grunn (2

Tyding og bruk

  1. bli grunn eller grunnare
    Døme
    • her grunnar sjøen
  2. gjere grunn
    Døme
    • elvemunningen har grunna opp fjorden og skapt eit delta

helseproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

problem med eller trugsmål mot helsa (1
Døme
  • ha diabetes og andre helseproblem;
  • han har slite med helseproblem heile livet;
  • ho måtte slutte i jobb på grunn av helseproblema;
  • fedme er eit aukande helseproblem i mange land

på trass

Tyding og bruk

berre av einvise eller for å terge;
utan god grunn;
Sjå: trass
Døme
  • gjere noko på trass;
  • somle på trass

trass 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • vise trass;
  • gjere noko på trass

Faste uttrykk

  • på trass
    berre av einvise eller for å terge;
    utan god grunn
    • gjere noko på trass;
    • somle på trass

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
  • noko av ein
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan
  • nokon gong
    • ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    • brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i noko
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Tyding og bruk

ikkje noko eller nokon;
ikkje ein
Døme
  • han kom ingen veg;
  • det er inga sak;
  • ingen av dei kom;
  • inkje problem er for stort;
  • ho hadde ingen stader å vere
  • brukt som substantiv:
    • ingen hadde gjort det før;
    • som om inkje var hendt

Faste uttrykk

  • gjere om inkje
    oppheve;
    nullstille
    • vedtaket vart gjort om inkje
  • gjere til inkjes
    øydeleggje, oppheve
  • ikkje for inkje
    med god grunn;
    ikkje for ingenting
    • det var ikkje for inkje han kvidde seg
  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • om inkje
    over styr
    • det gjekk om inkje
  • på ingen måte
    slett ikkje

slakte

slakta

verb

Opphav

av lågtysk slachten, av slan ‘slå’

Tyding og bruk

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
    Døme
    • slakte grisen til jul;
    • laksen blir slakta i båten
  2. drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
    Døme
    • heile folket vart slakta
  3. kritisere særs hardt;
    Døme
    • avisene slakta framsyninga;
    • leiinga slaktar forslaga
  4. hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
    Døme
    • banden stal bilar og slakta dei;
    • dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne

Faste uttrykk

  • slakte ned
    drepe ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
    • heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom