Bokmålsordboka
grunnlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grunnlegge | grunnlegger | grunnla | har grunnlagt | grunnlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grunnlagt + substantiv | grunnlagt + substantiv | den/det grunnlagte + substantiv | grunnlagte + substantiv | grunnleggende |
Betydning og bruk
- begynne på;etablere, skape, danne
Eksempel
- grunnlegge et hjem;
- hun var i sin tid med på å grunnlegge orkesteret
- bygge (på), tufte (2
Eksempel
- bevegelsen er grunnlagt på radikale ideer