Bokmålsordboka
tufte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tufte | tufter | tufta | har tufta | tuft! |
| tuftet | har tuftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tufta + substantiv | tufta + substantiv | den/det tufta + substantiv | tufta + substantiv | tuftende |
| tuftet + substantiv | tuftet + substantiv | den/det tuftede + substantiv | tuftede + substantiv | |
| den/det tuftete + substantiv | tuftete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- lage tuft (1, 2) til en bygning;
Eksempel
- huset må tuftes på en solid grunnmur
- ha som grunnlag eller opphav;
Eksempel
- festivalen er tuftet på dugnad;
- avgjørelsen var tuftet på grundige overveielser