Bokmålsordboka
grunn 2
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| grunn | grunt | grunne | grunne |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| grunnere | grunnest | grunneste |
Походження
norrønt grunnr; trolig beslektet med grunn (1 med betydning ‘havbunn’Значення та вживання
- ikke dyp
Приклад
- en grunn elv;
- vannet er grunt
- i overført betydning: lite reflektert, dyptgående eller dyptenkt;overflatisk
Приклад
- en grunn natur;
- ha grunne kunnskaper