Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
314 результатів
Словник букмола
152
oppslagsord
glad
1
I
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
jamfør
norrønt
(
sólar
)
glaðan
‘(sole)glad’
;
beslektet
med
gla
Значення та вживання
det å
gla
;
jamfør
soleglad
Сторінка статті
glad
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
glaðr
‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’
Значення та вживання
fylt av glede
;
munter, tilfreds, lykkelig
Приклад
glade
barnestemmer
;
være
glad
og fornøyd
;
bli
glad
for noe
;
gjøre noen
glad
;
ikke få en
glad
dag mer
som kvikker opp
Приклад
huset er pusset opp i glade farger
Фіксовані вирази
det glade vanvidd
noe som er fullstendig ufornuftig
en glad laks
en lystig og lettlivet person
leve herrens glade dager
være sorgløst opptatt med fest og moro
være glad i
sette pris på, holde av
de var
glad
i hverandre
være glad til
være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Сторінка статті
velkommen
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som en setter pris på å ha på besøk eller til stede
Приклад
dere er
velkommen
til en enkel middag
;
små og store er
velkommen
;
kjenne seg
velkommen
;
ønske
velkommen
til bords
brukt i utrop:
velkommen hit!
velkommen tilbake!
som en er svært glad for
;
kjærkommen
Приклад
en
velkommen
fridag
;
alle avvekslinger er velkomne
Сторінка статті
sæl
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sæll
;
beslektet
med
salig
Значення та вживання
lykkelig, glad
Приклад
sæl
er den som har helse og forstand
som etterledd i ord som
likesæl
seiersæl
vennesæl
Сторінка статті
stolt
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
stoltr, stolz
;
fra
lavtysk
Значення та вживання
glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til,
for eksempel
en prestasjon eller noe en eier
;
byrg
,
kry
(
1
I
, 1)
Приклад
hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle
;
han var veldig stolt over datteren
som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt
;
hovmodig
,
storlåten
,
kaut
Приклад
jeg var for
stolt
til å ta imot hjelp
som fører med seg heder og ære
;
som en opplever som stor
Приклад
mitt livs
stolteste
øyeblikk
ærgjerrig
Приклад
stolte
drømmer
flott, staselig
;
staut
(
2
II)
Приклад
et
stolt
kvinnfolk
;
en
stolt
skute
Сторінка статті
hoppende
прислівник
Значення та вживання
svært
,
veldig
(2)
Приклад
hoppende sint
;
bli
hoppende
glad
Сторінка статті
ros
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
positiv tilbakemelding på noe en har gjort
eller
sagt
;
skryt, anerkjennelse
Приклад
får en ofte ros, gir en også ofte ros
;
bli glad for rosen
Сторінка статті
fornøyd
,
fornøgd
прикметник
Показати відмінювання
Походження
fra
lavtysk
,
perfektum partisipp
av
fornøye
;
beslektet
med
nøye
(
2
II)
Значення та вживання
som finner omstendighetene tilfredsstillende
;
glad
(
2
II)
,
tilfreds
Приклад
han blir aldri
fornøyd
;
blid og
fornøyd
;
si seg
fornøyd
med resultatet
;
være
fornøyd
med lite
;
fornøyde
kunder
som har fått nok
;
lei
(
4
IV
, 3)
Приклад
hun er
fornøyd
av hele greia
;
han begynner å bli fornøyd nå
Сторінка статті
kipen
прикметник
Показати відмінювання
Походження
beslektet med
nynorsk
kipe
‘hoppe, vimse’
;
beslektet med
kippe
(
2
II)
Значення та вживання
kåt
(1)
,
munter
,
yr
(
3
III)
Приклад
være glad og
kipen
Сторінка статті
fjåg
прикметник
Показати відмінювання
Походження
samme opprinnelse som
fjelg
Значення та вживання
glad
(
1
I)
,
tilfreds
,
blid
(2)
Приклад
fjåge folk
;
det var mange fjåge fjes å se
Сторінка статті
Словник нюношка
162
oppslagsord
glad
1
I
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
jamfør
norrønt
(
sólar
)
glaðan
‘(sole)glad’
;
samanheng
med
gla
Значення та вживання
det å
gla
;
jamfør
soleglad
Сторінка статті
glad
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
glaðr
‘skinande blank, lys, venleg, glad’
Значення та вживання
fylt av glede
;
i godlag, munter, tilfreds
Приклад
vere glad og tilfreds
;
bli glad for noko
;
ikkje ha ein glad dag meir
;
eg er glad det er over
;
eg er like glad anten det går slik eller slik
;
glade røyster
;
ikkje sjå glad ut
;
eg er glad for at …
som kvikkar opp
Приклад
glade fargar
Фіксовані вирази
det glade vanvit
noko som er fullstendig ufornuftig
ein glad laks
ein munter og lettliva person
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere glad i
setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
vere glad til
måtte seie seg tilfreds
Сторінка статті
gla
,
glade
glada
дієслово
Показати відмінювання
Походження
samanheng
med
glatt
,
jamfør
glad
(
1
I)
;
opphavleg
med
tyding
‘gli’
Значення та вживання
om sola
eller
månen: gå ned
;
om sola: kaste ein raudleg glans når ho går ned
Приклад
no
glar
sola
Сторінка статті
vill
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
villr
Значення та вживання
som veks eller lever i fri naturtilstand
;
udyrka
,
utamd
Приклад
ville planter og dyr
;
temje ein vill hest
;
ville hundar
brukt som adverb:
denne planta veks ikkje vilt
;
det finst plassar der kattar lever vilt
aud
,
ulendt
Приклад
på ville fjellet
;
ville og forrivne fjell
;
eit vilt landskap
som ikkje kan orientere seg
;
forvilla
(1)
Приклад
gå seg vill
som etterledd i ord som
døgnvill
rådvill
som manglar kontroll eller hemningar
;
styrlaus
,
kaotisk
,
oppjaga
(2)
Приклад
ein vill dans
;
kampen vart villare og villare
;
vere på vill flukt
;
vill av raseri
;
vere vill etter tobakk
;
føre eit vilt liv
;
dei ulike meldingane skapte vill forvirring
brukt som adverb:
slå vilt om seg
som strir mot sunn fornuft
;
planlaus
,
sprø
(3)
,
sanselaus
(2)
Приклад
det var heilt vilt
;
er du heilt vill?
ein vill plan
;
vere vill og galen
;
høyre eit vilt rykte
brukt som forsterkande adverb
Приклад
få besøk av vilt framande
;
vere vilt glad
;
ei vilt jublande folkemengd
Фіксовані вирази
i sin villaste fantasi
innanfor det ein kan førestille seg
;
med all si førestillingsevne
eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
på ville vegar
på ein stad der ein ikkje skal vere
;
på avvegar
gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar
;
treffe på ein grevling på ville vegar
på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar
;
eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet
Сторінка статті
velkomen
2
II
,
velkommen
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
velkominn
Значення та вживання
som ein set pris på å ha på besøk eller til stades
Приклад
ynskje nokon
velkomen
;
alle er velkomne
;
få gjestane til å føle seg velkomne
brukt i utrop:
velkomen til oss!
velkomen heim, guten min!
som ein er svært glad for
;
kjærkomen
Приклад
ei
velkomen
melding
;
pausen var svært velkomen då han endeleg kom
Сторінка статті
velje
velja
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
norrønt
velja
;
samanheng
med
val
(
3
III)
og
vilje
(
1
I)
Значення та вживання
av eigen vilje bestemme seg for (noko)
;
gå inn for
,
slå inn på
Приклад
velje å bli lærar
;
velje orda sine med omhug
;
velje ut det beste
;
eg valde feil løysing
;
ho valde å ikkje seie noko
;
dei kjem til å velje det tryggaste alternativet
;
i dag kan du få velje kva vi skal ete
;
la barna velje sjølv
;
eg er så glad for at eg valde deg
peike ut ved røysting eller sjefsavgjerd
;
peike ut
,
utnemne
(
2
II)
Приклад
velje nytt styre
;
velje nokon til lagkaptein
;
bli vald inn på Stortinget
;
vere einrøystes vald
;
dei har valt feil person til oppgåva
gjere bruk av
;
bruke
(1)
,
nytte
(
2
II
, 1)
Приклад
eg valde heilt klart feil tidspunkt å le på
;
nei, no valde du feil avkøyring
;
ho kjem til å velje sykkelen til jobb i dag
;
dømet er ikkje tilfeldig valt
Фіксовані вирази
ha/vere å velje i
kunne velje mellom
festivalen har mykje å velje i
;
i ei lita bygd er det så klart mindre å velje i enn i byen
;
eg liker å ha litt å velje i i kjøleskapet
velje bort
la vere å velje
;
velje noko anna enn
løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
velje mellom
plukke ut mellom ei bestemd gruppe alternativ
eg klarar ikkje velje mellom teater og musikk
;
dei har mange dyktige folk å velje mellom
velje og vrake
ta det ein helst vil ha
det er berre å velje og vrake frå menyen
;
du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
velje seg
plukke ut til seg sjølv
jenta valde seg ein grøn ball
;
eg ville valt meg eit meir pynta antrekk
velje ut
gå inn for mellom fleire eller mange alternativ
;
plukke ut
,
peike ut
ein jury valde ut vinnaren av prisen
;
velje ut låtar til konserten
Сторінка статті
varm
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
varmr
Значення та вживання
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Приклад
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to grader vamare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Приклад
ein varm genser
fersk, ny
Приклад
følgje eit varmt spor
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Приклад
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Приклад
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Приклад
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
Фіксовані вирази
bli varm i trøya
venje seg til forholda
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Сторінка статті
gjette
gjetta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
eldre
dansk
gæde
;
same opphav som
norrønt
geta
og
gjete
(
2
II)
Значення та вживання
gisse
(
2
II)
,
gjete
(
2
II
, 1)
Приклад
gjette gåter
;
gjett kven det er
;
gjette seg til noko
;
gjette rett
;
gjett om eg er glad!
han gjetta på kvar dei kom frå
Сторінка статті
sæl
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sæll
;
samanheng
med
salig
Значення та вживання
gledeleg, hyggjeleg
Приклад
ei sæl stund
glad, lykkeleg, nøgd
Приклад
eg vart så sæl da eg høyrde det
som etterledd i ord som
likesæl
sigersæl
venesæl
heldig
(1)
,
heppen
Приклад
han var så sæl at han fekk det
salig
(1)
,
frelst
(1)
kjær, velsigna
Приклад
mi sæle mor
;
sæle barnet mitt
Сторінка статті
festglad
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som er glad i å
feste
(
3
III)
Приклад
festglade ungdomar
;
han var kjend som ein festglad mann
feststemd
Сторінка статті
1
2
3
…
17
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
17
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100