Bokmålsordboka
stolt
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| stolt | stolt | stolte | stolte |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| stoltere | stoltest | stolteste |
Походження
norrønt stoltr, stolz; fra lavtyskЗначення та вживання
- glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til, for eksempel en prestasjon eller noe en eier;
Приклад
- hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle;
- han var veldig stolt over datteren
- som fører med seg heder og ære;som en opplever som stor
Приклад
- mitt livs stolteste øyeblikk
Приклад
- stolte drømmer
- flott, staselig;
Приклад
- et stolt kvinnfolk;
- en stolt skute