Розширений пошук

1474 результатів

Словник букмола 686 oppslagsord

fast

прикметник

Походження

norrønt fastr

Значення та вживання

  1. som ikke kan flyttes
    Приклад
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Приклад
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Приклад
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Приклад
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Фіксовані вирази

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig

faste 2

дієслово

Походження

norrønt fasta; av fast , opprinnelig ‘fastholde religiøse forskrifter’

Значення та вживання

avholde seg helt eller delvis fra mat og drikke (over en viss tid)
Приклад
  • de fastet av religiøse grunner;
  • hun må faste før operasjonen

sta

прикметник

Походження

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Значення та вживання

  1. om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
    som ikke vil gå av flekken
    Приклад
    • den sta hesten nektet å dra lasset;
    • dette eselet er det staeste som fins
  2. om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
    Приклад
    • han er sta og holder på sitt;
    • være sta på noe

Фіксовані вирази

  • sta som et esel
    som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
    • mor er sta som et esel

hode

іменник середній

Походження

norrønt hǫfuð

Значення та вживання

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Приклад
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Приклад
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Приклад
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Приклад
    • en fele med utskåret hode

Фіксовані вирази

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har satt saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

formløs, formlaus

прикметник

Значення та вживання

  1. uten fast form (1);
    Приклад
    • en formløs masse
  2. uten form (4) eller skikk;
    som ikke følger normer og regler
    Приклад
    • leve et formløst liv

stø 3

прикметник

Походження

jamfør norrønt -stǿðr i sammensetning som hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Значення та вживання

  1. som ikke vakler, fast, sikker
    Приклад
    • gå, stå støtt;
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell
  2. Приклад
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. Приклад
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • være stø på noesikker, viss på
  4. Приклад
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens
  5. som adverb: alltid, bestandig
    Приклад
    • støtt var det noe tull;
    • støtt og stadig

trofast, trufast

прикметник

Походження

norrønt trúfastr

Значення та вживання

  1. som er til å stole på;
    pålitelig, lojal;
    Приклад
    • en trofast ektefelle;
    • trofaste venner;
    • være trofast mot noen
  2. som holder fast ved noe (av interesse);
    som aldri gir seg;
    Приклад
    • et trofast publikum
    • brukt som adverb:
      • hunden ventet trofast på eieren;
      • de møtte trofast opp hver mandag

svak

прикметник

Походження

av lavtysk swak

Значення та вживання

  1. som har liten styrke;
    Приклад
    • ha svake muskler;
    • han er fysisk svakere enn de andre guttene;
    • en svak vind;
    • motoren er for svak
  2. som tåler lite;
    sykelig, skrøpelig
    Приклад
    • ha svake nerver;
    • han er svak etter operasjonen
  3. som har liten innvirkning eller kraft
    Приклад
    • en svak protest;
    • svak motstand;
    • en svak gruppe
    • brukt som substantiv:
      • de svake i samfunnet;
      • ta vare på de svakeste
    • brukt som adverb:
      • de svakest stilte skal skjermes
  4. som har liten makt eller autoritet
    Приклад
    • en svak ledelse
  5. som en nesten ikke legger merke til
    Приклад
    • kjenne en svak lukt;
    • høre en svak lyd;
    • en svak nedgang i arbeidsledigheten;
    • inflasjonen ble svakere enn ventet
    • brukt som adverb:
      • rommet er svakt opplyst;
      • terrenget helte svakt
  6. lite fast;
    unnfallende
    Приклад
    • være svak i troen
  7. lite solid;
    usikker
    Приклад
    • ha svak økonomi
  8. lite vellykket;
    dårlig
    Приклад
    • en svak prestasjon;
    • svake resultater;
    • laget har fått en svak start på sesongen;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i grammatikk: med regelmessig bøying;
    til forskjell fra sterk (11)

Фіксовані вирази

  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • svak bøyning
    bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterk bøyning
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • være svak for
    gjerne ville ha;
    ikke kunne motstå
    • han er svak for sjokolade

ram 4

прикметник

Походження

norrønt rammr

Значення та вживання

  1. fast, urokkelig
  2. dyktig, flink
    Приклад
    • de var ramme til å løpe
  3. utspekulert
    Приклад
    • han er ram til å lyve
  4. Приклад
    • ram smak

Фіксовані вирази

  • ramme alvor
    stort alvor, fullt alvor
    • ta noe på ramme alvor;
    • de fryktet i ramme alvor for livet

stadig

прикметник

Походження

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Значення та вживання

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Приклад
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Приклад
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Приклад
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Приклад
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Фіксовані вирази

  • stadig vekk
    • jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    • fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen

Словник нюношка 788 oppslagsord

fast

прикметник

Походження

norrønt fastr

Значення та вживання

  1. som ikkje kan flyttast
    Приклад
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Приклад
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast
  3. Приклад
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Приклад
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Фіксовані вирази

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere

faste 2

fasta

дієслово

Походження

norrønt fasta; av fast , opphavleg ‘halde fast ved religiøse føresegner’

Значення та вживання

ikkje ete eller drikke (over ei viss tid)
Приклад
  • han fasta medan han venta på operasjon

ettertrykkjeleg, ettertrykkeleg

прикметник

Значення та вживання

Приклад
  • dei hadde fleire ettertrykkjelege krav
  • brukt som adverb:
    • setje nokon ettertrykkjeleg på plass;
    • slå ettertrykkjeleg fast

svak

прикметник

Походження

av lågtysk swak

Значення та вживання

  1. som har liten styrke;
    Приклад
    • ha svake musklar;
    • han er svakare enn andre barn;
    • ein svak vind;
    • motoren var for svak
  2. som toler lite;
    sjukleg, skrøpeleg
    Приклад
    • ha svake nervar;
    • ho er framleis svak etter operasjonen
  3. som har liten innverknad eller kraft
    Приклад
    • ei svak gruppe;
    • svak motstand
    • brukt som substantiv:
      • dei svake i samfunnet
    • brukt som adverb:
      • sjå behova til dei svakast stilte
  4. som har liten makt eller autoritet
    Приклад
    • ei svak regjering;
    • få kritikk for svak leiing
  5. som ein nesten ikkje legg merke til
    Приклад
    • ei svak lukt;
    • ein svak nedgang i talet på selde bustader;
    • veksten var svakare enn venta
    • brukt som adverb:
      • eit svakt opplyst rom;
      • ho klemde handa hans svakt
  6. lite fast;
    ettergjevande
    Приклад
    • vere svak i trua
  7. lite solid;
    usikker
    Приклад
    • ha svak økonomi
  8. lite vellukka;
    dårleg
    Приклад
    • ein svak prestasjon;
    • svake resultat;
    • laget har hatt ein svak start på sesongen;
    • dette er den svakaste boka hennar;
    • regelverket er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i grammatikk: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)

Фіксовані вирази

  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • svak bøying
    bøying med tillagd ending i preteritum;
    linn bøying;
    til skilnad frå sterk bøying
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    linne substantiv;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsending i preteritum;
    linne verb;
    til skilnad frå sterke verb
  • vere svak for
    gjerne ville ha;
    ikkje kunne motstå
    • ho er svak for det søte

storkne, størkne

storkna, størkna

дієслово

Походження

norrønt storkna; samanheng med sterk

Значення та вживання

  1. om væske: bli fast, hard;
    Приклад
    • blodet hadde storkna
  2. bli einsidig, stereotyp

stereotypi

іменник чоловічий

Походження

av stereo- og -typi

Значення та вживання

  1. inngrodd, forenkla førestelling om korleis noko eller nokon er;
    Приклад
    • vidareføring av kulturelle stereotypiar
  2. fast, stereotypt (2 innslag i tala eller skrifta til ein person
  3. om eldre forhold: avstøypingar til skriftsats eller klisjear til plater

tjore

tjora

дієслово

Походження

norrønt tjóðra

Значення та вживання

  1. binde dyr med tjor
    Приклад
    • vere tjora
  2. Приклад
    • tjore noko fast;
    • tjore båthuset til knausen

stadfeste

stadfesta

дієслово

Походження

av stad (1 og feste (2

Значення та вживання

  1. slå fast at noko er gyldig;
    Приклад
    • Høgsterett har stadfesta domen;
    • meldinga er ikkje stadfesta
  2. knyte til ein viss stad;
    Приклад
    • stadfeste ein dialekt

hefte 2

hefta

дієслово

Походження

norrønt hepta, av hapt ‘band, hindring’

Значення та вживання

  1. opphalde, til dømes i arbeidet;
    Приклад
    • bli heft på heimvegen;
    • ho blir lett heft med andre ting
  2. gjere fast;
    Приклад
    • papira var heft saman med ein binders
  3. vere forbunden med;
    sitje fast
    Приклад
    • malinga hefter godt på underlaget
  4. i overført tyding: vere knytt til, hengje ved
    Приклад
    • det hefter mange gåter ved denne saka;
    • store lån hefter på eigedomane;
    • det hefte stor gjeld på huset
  5. vere økonomisk ansvarleg for
    Приклад
    • sameigarane hefter solidarisk;
    • ein må hefte for det ein skriv under på

Фіксовані вирази

  • hefte seg med
    leggje merke til;
    feste seg ved;
    bry seg med (noko)
    • han hefte seg fort med detaljar;
    • ikkje heft deg med dette!

festne

festna

дієслово

Походження

av fastne og feste (2

Значення та вживання

  1. gjere fast;
    Приклад
    • dei festna blikket på kvarandre
  2. ta fast form;
    bli fast, fastne
    Приклад
    • jorda festna under neglene

Фіксовані вирази

  • festne seg
    ta fast form;
    bli fast, fastne
    • det synet har festna seg;
    • la ny lærdom festne seg