Avansert søk

395 treff

Bokmålsordboka 207 oppslagsord

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin familia ‘familie, husholdning’

Betydning og bruk

  1. gruppe som består av foreldre og barn og ofte utgjør en husstand
    Eksempel
    • en familie på fem;
    • familien Andersen;
    • jeg ønsker meg en stor familie
  2. personer som er knyttet sammen gjennom slektskap eller ekteskap
    Eksempel
    • være av god familie;
    • jeg er i familie med henne;
    • bare den nærmeste familie ble bedt i bryllupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av flere slekter;
    undergruppe av en orden (4)
  4. etterkommere etter ett avlsdyr
  5. i overført betydning: gruppe av ting eller fenomener som hører sammen
    Eksempel
    • i dag er psykiateren et aktet medlem av den medisinske familie;
    • en ny familie av datamaskiner ble introdusert på messen

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eget hjem med partner og få barn

gamlen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brukt om den gamle eller eldste mannen, for eksempel i en familie
Eksempel
  • gamlen har dratt på fisketur

komme fra et møblert hjem

Betydning og bruk

komme fra en velstående eller dannet familie;

ha kunstnerblod i årene

Betydning og bruk

  1. være kunstnerisk begavet
  2. tilhøre en familie av kunstnere

kreve sitt

Betydning og bruk

føre med seg visse krav eller utfordringer;
Se: kreve
Eksempel
  • å kombinere familie og jobb krevde sitt

slå ring om

Betydning og bruk

verne, beskytte;
Se: ring
Eksempel
  • slå ring om dem som har mistet nær familie

stifte familie

Betydning og bruk

etablere seg i eget hjem med partner og få barn;

etablere seg

Betydning og bruk

  1. stifte familie, få seg fast jobb, bolig og lignende;
    få en trygg og stabil posisjon
    Eksempel
    • vi flyttet ut av byen for å etablere oss;
    • etablere seg i lokalsamfunnet
  2. starte firma
    Eksempel
    • bedriften etablerte seg i utlandet

sjølfolk, sjølvefolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

familie som eier et hus eller en gård;
Eksempel
  • sjølfolket var ikke hjemme

selskapsdame

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. dame som er ansatt hos en fornem, velstående familie eller person for å være til selskap (1) og hygge
  2. dame som er mye med i selskapslivet

Nynorskordboka 188 oppslagsord

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

  1. gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
    Døme
    • ein familie på fem;
    • familien Andersen;
    • til Liv og Knut Haug med familie;
    • ha stor familie
  2. personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
    Døme
    • vere av god familie;
    • eg er i familie med henne;
    • berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
    undergruppe av ein orden (4)
  4. etterkomarar etter eitt avlsdyr
  5. i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
    Døme
    • i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
    • dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eigen heim med partnar og få barn

vertsfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

familie som har nokon (til dømes ein utvekslingsstudent) buande hos seg

varslarfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie i ordenen sporvefugler med arter som har kort, krokete nebb;
Laniidae

sjølvefolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

familie som eig eit hus eller ein gard;
Døme
  • sjølvefolket var ikkje heime

selskapsdame

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dame som er tilsett hos ein fornem, velståande person eller familie til hyggje og selskap (1)
  2. dame som er mykje med i selskapslivet

møblert

adjektiv

Tyding og bruk

som har møblar
Døme
  • leige ein møblert hybel

Faste uttrykk

  • kome frå ein møblert heim
    kome frå ein velståande eller danna familie

kunstnarblod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i overført tyding: anlegg eller temperament (1) som ein kunstnar;
jamfør blod (2)

Faste uttrykk

  • ha kunstnarblod i årene
    • høyre til ein familie av kunstnarar
    • vere ein dyktig kunstnar

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær, motsett liten
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk, familie
    • som uttrykk for redsle eller undring:
      • gjere store auge
    • brei
      • eit stort smil
    • god, varm
      • ha eit stort hjarte
    • i musikk:
      • den store oktavenoktaven nedanfor den vesle oktaven
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • selje, kjøpe i stort;
    • gjere nokon ei stor teneste
    • vesentleg, viktig
      • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
      • det store spørsmålet er ...;
      • dra opp dei store linjene;
      • i store drag;
      • ei stor glede, sorg
    • høg (1
      • (ikkje) ha store tankar om noko(n)
    • sterk
      • bruke store ord
    • ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
      • kor stor vart fangsten?
      • huset er 104 m2 stort
    • som adverb
      • glede seg stort over, til noko;
      • dominere stort
    • med nekting
      • ikkje ete stort;
      • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
      • ho kan ikkje vere stort over 20 år
    • i komparativ
      • arbeide for større rettferd
    • absolutt komparativ: heller dryg
      • ein større lekkasje;
      • det var ikkje noko større med snø
    • i superlativ
      • med største glede
  3. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
    • dugande, vidkjend
      • ho har vorte ein stor forskar;
      • ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
      • det blir nok noko stort av henne
    • ovmodig
      • bli, vere stor på det
  4. Døme
    • (ikkje) vere stort van;
    • halde ein stor middag, eit stort selskap
    • ikkje småleg
      • vere stor nok til å vedgå ein feil;
      • sjå stort på det
    • ordentleg, retteleg
      • du er ein stor tosk, ein stor unge
    • full, heil (1
      • den store kjærleiken
    • fullstendig
      • det store tomrommet
    • i utrop:
      • du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • store og små
    vaksne og barn
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre til ei stor slekt;
    • møte slekt og vener
  2. Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt
  3. i biologi: underavdeling av familie (3) eller underfamilie, i regelen samansett av fleire nærståande arter, til skilnad frå art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    i familie med, skyld

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden