Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
394 treff

Bokmålsordboka 206 oppslagsord

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin familia ‘familie, husholdning’

Betydning og bruk

  1. gruppe som består av foreldre og barn og ofte utgjør en husstand
    Eksempel
    • en familie på fem;
    • familien Andersen;
    • jeg ønsker meg en stor familie
  2. personer som er knyttet sammen gjennom slektskap eller ekteskap
    Eksempel
    • være av god familie;
    • jeg er i familie med henne;
    • bare den nærmeste familie ble bedt i bryllupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av flere slekter;
    undergruppe av en orden (4)
  4. etterkommere etter ett avlsdyr
  5. i overført betydning: gruppe av ting eller fenomener som hører sammen
    Eksempel
    • i dag er psykiateren et aktet medlem av den medisinske familie;
    • en ny familie av datamaskiner ble introdusert på messen

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eget hjem med partner og få barn
Artikkelside

ungfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

datter eller sønn med familie i forhold til den eldre generasjon på en gård
Eksempel
  • ungfolket tok over stellet av dyra
Artikkelside

møblert

adjektiv

Betydning og bruk

som har møbler
Eksempel
  • leie en møblert hybel

Faste uttrykk

  • komme fra et møblert hjem
    komme fra en velstående eller dannet familie
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjerte – godt, varmt;
    • et stort smil – bredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunene – temmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasje – temmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ord – sterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

slekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slekt; fra lavtysk av slacht ‘slag, art’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tilhøre en stor slekt;
    • besøke slekt og venner;
    • være i slekt med
  2. Eksempel
    • gå i arv fra slekt til slekt;
    • den unge slekt
  3. i biologi: gruppe organismer som oftest består av flere arter som har visse felles trekk;
    jamfør art og familie
Artikkelside

råd 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som råd (4

Betydning og bruk

  1. økonomisk evne;
    Eksempel
    • han har god råd etter at han solgte huset;
    • hun har vokst opp i en familie med dårlig råd;
    • jeg har bare råd til den billigste billetten;
    • jeg har ikke sett meg råd til å reise på ferie i år;
    • besteforeldrene har god råd på tid
  2. Eksempel
    • det blir nok en råd;
    • det var ikke annen råd enn å vente
  3. Eksempel
    • det var ikke råd å slippe unna;
    • jeg skal gjøre det så sant det er råd

Faste uttrykk

  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • kommer tid, kommer råd
    det kommer til å løse seg med tiden
Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress
Artikkelside

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden igjen
    • greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden
Artikkelside

kunstnerblod

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i overført betydning: begavelse eller temperament (1) som en kunstner;
jamfør blod (2)
Eksempel
  • kunstnerblodet renner tykt i familien

Faste uttrykk

  • ha kunstnerblod i årene
    • være kunstnerisk begavet
    • tilhøre en familie av kunstnere
Artikkelside

kreve

verb

Opphav

norrønt krefja

Betydning og bruk

  1. be om noe på en myndig måte;
    forlange at noe blir gjort, satt i verk eller lignende;
    gjøre krav på
    Eksempel
    • kreve betaling;
    • kreve tilbake et lån;
    • hun krevde erstatning;
    • de krever oppreisning;
    • sjefen krever full innsats;
    • kreve sin rett
  2. være nødvendig for at noe skal eksistere, fungere eller lykkes;
    Eksempel
    • situasjonen krever handling;
    • arbeidet krever orden og innsikt
  3. forårsake et stort tap;
    Eksempel
    • ulykken krevde mange menneskeliv

Faste uttrykk

  • kreve inn
    forlange at noe blir betalt;
    innkreve
    • kreve inn skatt;
    • foreningen krevde inn medlemspenger
  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • kreve sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringer
    • å kombinere familie og jobb krevde sitt
Artikkelside

Nynorskordboka 188 oppslagsord

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

  1. gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
    Døme
    • ein familie på fem;
    • familien Andersen;
    • til Liv og Knut Haug med familie;
    • ha stor familie
  2. personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
    Døme
    • vere av god familie;
    • eg er i familie med henne;
    • berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
    undergruppe av ein orden (4)
  4. etterkomarar etter eitt avlsdyr
  5. i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
    Døme
    • i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
    • dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eigen heim med partnar og få barn
Artikkelside

møblert

adjektiv

Tyding og bruk

som har møblar
Døme
  • leige ein møblert hybel

Faste uttrykk

  • kome frå ein møblert heim
    kome frå ein velståande eller danna familie
Artikkelside

kunstnarblod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i overført tyding: anlegg eller temperament (1) som ein kunstnar;
jamfør blod (2)

Faste uttrykk

  • ha kunstnarblod i årene
    • høyre til ein familie av kunstnarar
    • vere ein dyktig kunstnar
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær, motsett liten
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk, familie
    • som uttrykk for redsle eller undring:
      • gjere store auge
    • brei
      • eit stort smil
    • god, varm
      • ha eit stort hjarte
    • i musikk:
      • den store oktaven – oktaven nedanfor den vesle oktaven
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • selje, kjøpe i stort;
    • gjere nokon ei stor teneste
    • vesentleg, viktig
      • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
      • det store spørsmålet er ...;
      • dra opp dei store linjene;
      • i store drag;
      • ei stor glede, sorg
    • høg (1
      • (ikkje) ha store tankar om noko(n)
    • sterk
      • bruke store ord
    • ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
      • kor stor vart fangsten?
      • huset er 104 m2 stort
    • som adverb
      • glede seg stort over, til noko;
      • dominere stort
    • med nekting
      • ikkje ete stort;
      • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
      • ho kan ikkje vere stort over 20 år
    • i komparativ
      • arbeide for større rettferd
    • absolutt komparativ: heller dryg
      • ein større lekkasje;
      • det var ikkje noko større med snø
    • i superlativ
      • med største glede
  3. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
    • dugande, vidkjend
      • ho har vorte ein stor forskar;
      • ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
      • det blir nok noko stort av henne
    • ovmodig
      • bli, vere stor på det
  4. Døme
    • (ikkje) vere stort van;
    • halde ein stor middag, eit stort selskap
    • ikkje småleg
      • vere stor nok til å vedgå ein feil;
      • sjå stort på det
    • ordentleg, retteleg
      • du er ein stor tosk, ein stor unge
    • full, heil (1
      • den store kjærleiken
    • fullstendig
      • det store tomrommet
    • i utrop:
      • du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • store og små
    vaksne og barn
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
Artikkelside

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre til ei stor slekt;
    • møte slekt og vener
  2. Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt
  3. i biologi: underavdeling av familie (3) eller underfamilie, i regelen samansett av fleire nærståande arter, til skilnad frå art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    i familie med, skyld
Artikkelside

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden
Artikkelside

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr og ljóðr; same opphav som tysk Leute ‘folk’

Tyding og bruk

  1. samling av menneske;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

Faste uttrykk

  • i lyd og lag
    både heime og borte;
    der folk kjem saman
Artikkelside

hus

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hús

Tyding og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
    Døme
    • byggje hus;
    • ha både hus og hytte;
    • eit hus med tre etasjar;
    • setje opp nye hus på garden
  2. Døme
    • ha hus og heim;
    • vere herre i eige hus;
    • kona i huset;
    • stelle i huset
  3. personar som bur i eit hus;
    husstand, huslyd, familie
    Døme
    • vekkje heile huset;
    • ein ven av huset
  4. kongeleg eller adeleg familie eller slekt
    Døme
    • huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
  9. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
  10. i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel;
    kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • halde ope hus
    ta imot gjester utan særskild innbeding
  • hus under kvar busk
    tilhaldsstad kor som helst
  • i hus
    under tak;
    innandørs
    • få avlinga i hus;
    • kome i hus før uvêret bryt laus
  • ikkje til å vere i hus med
    umogleg å bu saman med
  • på huset
    • på arbeidsplassen;
      internt
      • vi jobbar med idéutvikling her på huset
    • som blir betalt av ein restaurant eller liknande
      • denne ølflaska er på huset
Artikkelside

gjeld 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gjald ‘betaling’, samanheng med gjelde (1; gild og gilde (1

Tyding og bruk

  1. pengar ein skuldar nokon;
    Døme
    • setje seg i gjeld;
    • betale gjelda si;
    • ettergje gjeld;
    • dei har over ti millionar i gjeld
  2. i overført tyding: (moralsk) plikt til å vere takknemleg eller gjengjelde hjelpa ein har fått

Faste uttrykk

  • stå i gjeld til
    • skulde nokon pengar
      • fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
    • ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betyding
      • romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
      • han stod i gjeld til sin familie
Artikkelside

fø, føde 2

føda

verb

Opphav

norrønt fǿða

Tyding og bruk

  1. gje, skaffe mat til;
    fôre;
    forsørgje
    Døme
    • fø ein godt;
    • fø seg sjølv;
    • garden kan fø fem kyr;
    • fø på ein familie
  2. om kvinne (eller meir sjeldan hodyr): setje til verda
    Døme
    • fø eit barn;
    • ormen før levande ungar;
    • ho fødde i går;
    • fø utan smerte;
    • ho er fødd i 1950;
    • vere fødd blind;
    • fru Ås, fødd Olsen;
    • ingen er fødd meister
    • brukt som adjektiv
      • han er den fødde gjøglar
  3. Døme
    • tida før nye tankar

Faste uttrykk

  • bli fødd
    kome til verda
  • bli fødd på ny
    bli (åndeleg) atterfødd
  • fø fram
    ale eller fostre opp
    • fø fram ein kalv;
    • ho fødde fram ein son
  • fø opp
    ale eller fostre opp
    • fø opp 70 kje;
    • fø opp ungar
  • ikkje fødd i går
    slett ikkje urøynd;
    ikkje lett å lure
Artikkelside
Side 1 av 21