Artikkelside

Bokmålsordboka

middag

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en middagmiddagenmiddagermiddagene

Opphav

norrønt miðdagr

Betydning og bruk

  1. midt på dagen, omkring klokka tolv;
    tid da en spiser middag (2)
    Eksempel
    • lørdag middag
  2. hovedmåltid midt på dagen eller senere
    Eksempel
    • be noen på middag;
    • kommer du hjem til middag?
    • spise sen middag;
    • bli invitert ut på middag;
    • ha småsei til middag

Faste uttrykk

  • ikke huske fra tolv til middag
    være glemsk
  • sove/hvile middag
    ta en hvil etter middag (2);
    jamfør middagshvil
    • mannen min lå og sov middag;
    • hjemme hos oss hviler vi alltid middag klokken fem