Bokmålsordboka
middag
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en middag | middagen | middager | middagene |
Opphav
norrønt miðdagrBetydning og bruk
- midt på dagen, omkring klokka tolv;tid da en spiser middag (2)
Eksempel
- lørdag middag
- som etterledd i ord som
- ettermiddag
- formiddag
- hovedmåltid midt på dagen eller senere
Eksempel
- be noen på middag;
- kommer du hjem til middag?
- spise sen middag;
- bli invitert ut på middag;
- ha småsei til middag
- som etterledd i ord som
- festmiddag
- gallamiddag
Faste uttrykk
- ikke huske fra tolv til middagvære glemsk
- sove/hvile middagta en hvil etter middag (2);
jamfør middagshvil- mannen min lå og sov middag;
- hjemme hos oss hviler vi alltid middag klokken fem