Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

ergrelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ergre seg;
noe som skaper irritasjon;
Eksempel
  • stadige ergrelser;
  • ergrelser og bekymringer;
  • være kilde til mange ergrelser

være en torn i øyet på

Betydning og bruk

(fra 4. Mos 33,55) være en kilde til stadig ergrelse;
Se: torn

lufte

verb

Opphav

av luft

Betydning og bruk

  1. slippe inn frisk luft i et rom;
    sette noe i frisk luft
    Eksempel
    • lufte ut i stua;
    • lufte sengeklær;
    • lufte vin;
    • lufte radiatorene
  2. gå tur med;
    Eksempel
    • lufte hunden
  3. gi uttrykk eller utløp for
    Eksempel
    • lufte sin ergrelse
  4. nevne eller slå frampå om
    Eksempel
    • lufte et spørsmål for noen;
    • lufte en tanke for noen

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekke frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i et lokale, oftest ved å åpne vinduer
    • bli kvitt gamle meninger og synsmåter som har stengt for nye tanker og ideer

herlighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. prakt og skjønnhet (som vitner om noe guddommelig);
    Eksempel
    • og Herrens herlighet lyste om dem;
    • kong Salomo i all sin herlighet
  2. det at noe er herlig (1);
    overdådighet, rikdom
    Eksempel
    • leve i herlighet og glede;
    • all jordens herlighet
  3. noe som er herlig (1)
    Eksempel
    • skiføret var ypperlig da vi startet, men herligheten varte ikke lenge
  4. utnyttbar verdi eller rettighet (som hører til en eiendom)
    Eksempel
    • kjøpe gården med tilliggende herligheter
  5. brukt som interjeksjon for å uttrykke glede, overraskelse, ergrelse eller annen sinnsstemning
    Eksempel
    • herlighet for en forestilling!
    • herlighet så barnslige dere er!

Faste uttrykk

viderverdighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av viderverdig og -het

Betydning og bruk

besværlig omstendighet;
Eksempel
  • komme fram uten viderverdigheter

æsj

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke vemmelse, avsky, ergrelse:;
    jamfør isj
    Eksempel
    • æsj, for noe kliss!

irritasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin irritatio, av irritare; jamfør irritere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • irritasjon av halsen
  2. Eksempel
    • la sin irritasjon gå ut over omgivelsene

gremmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • minnes med gremmelse;
  • sorg og gremmelse

filleren

interjeksjon

Opphav

av fille (1 og fille (2 etter mønster av pokkeren, fankeren og lignende

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke ergrelse eller annen sterk følelse
Eksempel
  • fy filleren!

isj

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke ergrelse, avsky eller lignende;
jamfør æsj
Eksempel
  • isj! at det skulle bli så dårlig vær;
  • isj! jeg vil ikke ha den stygge dokka

Nynorskordboka 18 oppslagsord

irritasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin irritatio, av irritare; jamfør irritere

Tyding og bruk

  1. det å irritere (1) eller bli irritert
    Døme
    • irritasjon av halsen;
    • piperøyking skaper ein stadig irritasjon av lepper og munn
  2. det å vere irritert, oppøsing, egging, misnøye
    Døme
    • framgangsmåten hans vekte irritasjon;
    • i somme land har det vore irritasjon med rolla SN har spela

anstøyt

substantiv hankjønn

Opphav

av bokmål anstøt

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • ta anstøyt av
    irritere seg over;
    kjenne seg krenkt av

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Tyding og bruk

  1. spiss, stikkande utvekst på plante;
    beinliknande, spiss, stikkande utvekst på visse dyr;
    • ingen roser utan tornar;
    • katten fekk ein torn i poten
  2. i uttrykk:
  3. noko som stadig piner og plagar ein, særleg i bibelmål, i uttrykk:
    • ha ein torn i kroppenjamfør 2. Kor 12,7

Faste uttrykk

  • ein torn i auga
    årsak til uvilje, misunning, irritasjon eller liknande;
    noko som (stendig) plagar ein
    • nybygget var ein torn i auga på naboane

punkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt punktr; same opphav som punktum

Tyding og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Døme
    • eit punkt etter ein note;
    • stjernene stod som lysande punkt på himmelen
  2. stad utan utstrekning
    Døme
    • to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
  3. Døme
    • det vestlegaste punktet i Noreg
  4. steg i rørsle, prosess, utvikling eller liknande;
    Døme
    • kome til eit visst punkt
  5. Døme
    • eg har eit framlegg i tre punkt;
    • på det punktet tek du feil;
    • vi får drøfte saka punkt for punkt
  6. typografisk måleining
    Døme
    • åtte punkts skrift;
    • eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noko som er særleg sårbart hos ein person;
    noko som lett vekkjer irritasjon eller liknande
    • utsegna treffer eit ømt punkt hos mange;
    • tapet vart eit sårt punkt for meg

kløe

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt kláði

Tyding og bruk

irritasjon i huda;
Døme
  • ha kløe;
  • lindre kløen;
  • kjenne ein kløe i kroppen

Faste uttrykk

  • etter den søte kløen kjem den sure svien
    når du først har late lysta rå, må du òg bere følgjene

hår

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

  1. trådforma utvokster eller hudvedheng hos fleircella dyregrupper;
    særleg brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
    Døme
    • han hadde ikkje mange håra att på hovudet
  2. samla hårvekst, særleg på hovudet
    Døme
    • ha raudt, tjukt hår;
    • få grått hår;
    • vaske og føne håret;
    • setje opp håret i ein topp
  3. i botanikk: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter

Faste uttrykk

  • eit hår i suppa
    noko som er ubehageleg eller passar dårleg
  • gje nokon grå hår
    vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
  • henge i eit hår
    så vidt kunne bergast;
    henge i ein tynn tråd
  • ikkje eit hår betre
    ikkje det spor betre
  • ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
    ikkje skade nokon fysisk i det heile
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • lyfte seg sjølv etter håret
    setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget treng ein spelar med hår på brystet
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk ferja
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra

denne

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt m akkusativ þenna; opphavleg av den

Tyding og bruk

særleg om noko nært (jf I den):
Døme
  • ta denne boka (her), ikkje den (der);
  • denne gongen;
  • i desse dagar;
  • dette var godt gjort
  • med tilknyting til noko føregåande
    • han sa det, denne mannen, at ...
  • med tilknyting til eit følgjande ledd
    • dette som vi snakka om sist
  • i markering av fråstand, med hovenskap, irritasjon eller liknande
    • eg har fått nok av desse folka

gje nokon grå hår

Tyding og bruk

vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon;
Sjå: hår

ømt/sårt punkt

Tyding og bruk

noko som er særleg sårbart hos ein person;
noko som lett vekkjer irritasjon eller liknande;
Sjå: punkt, sår, øm
Døme
  • utsegna treffer eit ømt punkt hos mange;
  • tapet vart eit sårt punkt for meg

provoserande

adjektiv

Opphav

av provosere

Tyding og bruk

som kallar fram ein reaksjon;
som skaper irritasjon
Døme
  • eit provoserande spørsmål