Bokmålsordboka
anger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en anger | angeren | angere | angerne |
| angrer | angrene | ||
Opphav
norrønt angrBetydning og bruk
sorg eller bedrøvelse over noe en har gjort eller unnlatt å gjøre
Eksempel
- oppriktig anger;
- angeren gnager;
- kjenne anger over noe;
- han viste ikke tegn til anger