Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
348 treff

Bokmålsordboka 162 oppslagsord

egg 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt egg; samme opprinnelse som tysk Ecke ‘hjørne, kant’

Betydning og bruk

  1. slipt kant på skjære-, hogge- og stikkredskap
    Eksempel
    • slipe egg på øksa
  2. kvass, smal fjellrygg
  3. lang rygg i havbunnen;
    ytterkant av banke
    Eksempel
    • fiske på egga
Artikkelside

egg 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt egg

Betydning og bruk

  1. rundaktig gjenstand med hardt skall eller myk hinne omkring en eggcelle og næringsstoffer i halvt flytende form
    Eksempel
    • fugler, krypdyr og insekter legger egg;
    • høner som legger egg;
    • linerla ligger på eggene;
    • sneglenes egg klekkes om høsten
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Eksempel
    • bløtkokt egg;
    • hardkokt egg;
    • stekt egg og bacon;
    • kaker og desserter med mye egg
  3. noe som er formet som et egg (2, 1)
    Eksempel
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hunndyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter navnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått et egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løsning
  • egget vil lære høna å verpe
    den uerfarne vil belære den erfarne
  • legge alle eggene i én kurv
    satse alt på én mulighet
    • arbeide med flere løsninger, så en ikke legger alle eggene i én kurv
  • som plommen i egget
    så godt som en kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plommen i egget;
    • hun trivdes som plommen i egget
Artikkelside

egge

verb

Opphav

norrønt eggja; av egg (1

Betydning og bruk

jamfør eggende
Eksempel
  • egge til strid;
  • demonstrantene egget til opprør;
  • de egget hverandre opp;
  • eksotiske navn som egger fantasien
Artikkelside

røve

verb

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt reyfa, betydning fra lavtysk; beslektet med rov

Betydning og bruk

ta eller føre bort med makt;
Eksempel
  • røve en bank;
  • skjæra røver egg og unger fra andre fugler;
  • soldatene røvet og plyndret
Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    • holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    • kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    • sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    • bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdanning
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge inn
    • sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    • plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    • gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    • få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    • gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    • hermetisere
      • legge ned frukt
    • framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    • utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge opp
    • særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    • lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge sammen
  • legge seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
    • hun la seg alltid bort i andres problem
  • legge seg etter
    • prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    • prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    • bli liggende til sengs
    • skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge seg
    • innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    • bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ut
    • starte en reise
      • legge ut på en ferd
    • betale for
      • legge ut for maten
    • sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    • gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
  • legge vinn på
    bestrebe seg på;
    anstrenge seg for;
    gjøre seg umake med
Artikkelside

skall

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med skjell (1 og skål (1

Betydning og bruk

  1. hornaktig hylster som omgir kroppen til virvelløse dyr eller egg
    Eksempel
    • store reker med sprøtt skall;
    • en krabbe med brunrødt skall
  2. ytterste lag på frukt, frø eller grønnsak
    Eksempel
    • revet skall fra sitron;
    • små druer med tykt skall
  3. Eksempel
    • et skall av betong
  4. flak av noe hardt
    Eksempel
    • slå et skall av tannen
  5. i overført betydning: stengsel som beskytter mot omverdenen
    Eksempel
    • hun trakk seg inn i skallet sitt
  6. i overført betydning: noe tomt, innholdsløst
    Eksempel
    • reformen ble et skall uten innhold
  7. i fysikk: elektronskall
Artikkelside

pigghakke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hakke (1 med to like lange nebb der det ene ender i en smal egg (1, 1) og det andre i en pigg (1, 1)
Artikkelside

skjæreegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

inkubering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å inkubere
Eksempel
  • inkubering av egg
Artikkelside

oval 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; fra latin , av ovum ‘egg’

Betydning og bruk

avlangt rund;
Eksempel
  • et ovalt ansikt;
  • ovale briller

Faste uttrykk

  • oval helg/weekend
    langhelg
    • vi tok en oval helg i Paris;
    • mange tar en oval weekend i hovedstaden
Artikkelside

Nynorskordboka 186 oppslagsord

egg 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt egg; same opphav som tysk Ecke ‘kant, hjørne’

Tyding og bruk

  1. kvesst kant på skjere-, hogg- og stikkreiskap
    Døme
    • skjerande verktøy må ha kvass egg
  2. kvass fjellrygg;
    øvre kant av ein fjellkam
  3. lang rygg i havbotnen;
    ytterkant av ein banke
    Døme
    • fiske på egga
Artikkelside

egg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt egg

Tyding og bruk

  1. rundvoren ting med hardt skal eller mjuk hinne omkring ei eggcelle og næringsemne i halvt flytande form
    Døme
    • både fuglar og insekt legg egg;
    • hønene verp egg;
    • linerla ligg på egga;
    • egga blir klekte om våren
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Døme
    • steikt egg og bacon;
    • vil du ha blautkokt eller hardkokt egg?
    • ei kake med mykje egg
  3. noko som er forma som eit egg (2, 1)
    Døme
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hodyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter namnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått eit egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løysing
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • leggje alle egga i éi korg
    satse alt på éi moglegheit
    • det er ikkje klokt av ei verksemd å leggje alle egga i éi korg
  • som plomma i egget
    så godt som ein kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plomma i egget;
    • ho treivst som plomma i egget
Artikkelside

eggje, egge

eggja, egga

verb

Opphav

norrønt eggja; av egg (1

Tyding og bruk

  1. setje egg (1, 1) på;
    Døme
    • eggje ljåen
  2. jamfør eggjande
    Døme
    • eggje sansane;
    • han eggja folk til å feire;
    • eggje nokon til strid;
    • eggje opp folket;
    • eggjast – terge kvarandre
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
    • dei la seg bort i samtala mellom dei andre
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gi stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
  • leggje vinn på
    gjere sitt beste for (å oppnå noko);
    arbeide for;
    gjere seg umak med
Artikkelside

skal

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med skjel

Tyding og bruk

  1. hornaktig hylster kring kroppen hos virvellause dyr eller egg
    Døme
    • store, svarte skjell med tjukt skal;
    • dei fann skal frå små sjødyr
  2. ytste laget på frukt, frø eller grønsak
    Døme
    • agner og skal;
    • ha rive skal av ein appelsin i røra
  3. Døme
    • eit skal av betong
  4. flak av noko hardt
    Døme
    • slå eit skal av tanna
  5. i overført tyding: stengsel som vernar mot omverda
    Døme
    • han gjekk inn i skalet sitt
  6. i overført tyding: noko tomt og innhaldslaust
    Døme
    • utan kultur er byen eit tomt skal
  7. i fysikk: elektronskal
Artikkelside

blande 2

blanda

verb

Opphav

norrønt blanda

Tyding og bruk

  1. helle, røre saman
    Døme
    • blande ein drink;
    • blande fargar;
    • blande mjøl, mjølk, sukker og gjær
  2. gå i surr;
    forveksle
    Døme
    • blande fiksjon med fakta

Faste uttrykk

  • blande blod
    slutte eller stadfeste eit venskap
  • blande korta
    få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
  • blande saman
    • røre saman
      • bland saman egg og mjølk
    • forveksle
      • det er vanleg å blande saman to omgrep
  • blande seg bort i/borti
    bry seg med noko som ein ikkje har noko med
    • kvifor har du blanda deg bort i dette?
    • mange har blanda seg borti saka
  • blande seg inn
    bry seg;
    involvere seg
    • blande seg inn i samtalen
  • blande seg
    gå opp i (noko anna)
    • alkohol og vatn blandar seg
  • blande ut
    setje til (noko), særleg for å tynne ut
Artikkelside

oval 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, etter fransk; frå latin , av ovum ‘egg’

Tyding og bruk

avlangt rund;
Døme
  • eit ovalt andlet;
  • eit bilete i ei oval ramme

Faste uttrykk

  • oval helg/weekend
    langhelg
    • vi tok ei oval helg i Paris;
    • ein kan ta ei oval weekend med godt samvit
Artikkelside

skjoregg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

egg av skjor
Artikkelside

inkubering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å inkubere
Døme
  • inkubering av egg
Artikkelside

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    • skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    • rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    • lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    • ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    • skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle
Artikkelside
Side 1 av 19