Bokmålsordboka
oppildne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppildne | oppildner | oppildna | har oppildna | oppildn!oppildne! |
| oppildnet | har oppildnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppildna + substantiv | oppildna + substantiv | den/det oppildna + substantiv | oppildna + substantiv | oppildnende |
| oppildnet + substantiv | oppildnet + substantiv | den/det oppildnede + substantiv | oppildnede + substantiv | |
| den/det oppildnete + substantiv | oppildnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
ildne (opp), begeistre, egge
Eksempel
- oppildne soldatene til strid
- brukt som adjektiv:
- en oppildnende tale;
- han var så oppildnet at han ikke kunne snakke ordentlig