Nynorskordboka
inspirere
inspirera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inspireraå inspirere | inspirerer | inspirerte | har inspirert | inspirer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| inspirert + substantiv | inspirert + substantiv | den/det inspirerte + substantiv | inspirerte + substantiv | inspirerande |
Opphav
av latin inspirare ‘blåse, ande inn, setje mot i’Tyding og bruk
- i religiøst språk: fylle med ånd
Døme
- Bibelen er inspirert av Gud