Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
691 treff

Bokmålsordboka 351 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú

Betydning og bruk

  1. 2. person entall, i tiltale
    Eksempel
    • hallo, er det du (eller deg)?
    • kan ikke du hjelpe meg litt?
    • jeg er like stor som, større enn du (eller deg);
    • hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt først;
    • dette ligner ikke deg;
    • si du til hverandre – og ikke De
    • i bønn:
      • du Hellige Ånd, min trøster
  2. i utrop:
    Eksempel
    • du store min!
    • du, å du !
    • kjære, snille deg!
    • du skal akte deg!
  3. Eksempel
    • du skal ikke stjele
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. omstendighet i tilværelsen eller naturen;
    Eksempel
    • jeg må snakke med deg om en ting;
    • mange ting kom i veien;
    • enkelte ting tyder på at han er skyldig;
    • han har lett for å glemme ting;
    • slike ting gjør henne nervøs;
    • det er en god ting at alle får mer frihet;
    • de viktige tingene i livet
  2. noe som forekommer eller finner sted;
    Eksempel
    • gjøre ting sammen;
    • plutselig skjer det ting;
    • politiet avdekket alvorlige ting;
    • vi opplevde de merkeligste ting;
    • utføre store ting;
    • være opptatt med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Eksempel
    • kjøpe ting på butikken;
    • ha huset fullt av ting;
    • pakke sammen tingene sine;
    • samle på vakre ting
  4. kunnskap eller ferdighet som hører med til et arbeid eller fag
    Eksempel
    • hun kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • ha problemer med å tilegne seg ting
  5. i bestemt form entall: løsningen (1, poenget
    Eksempel
    • tingen med ferie er å kople av;
    • sandaler er ikke tingen på snø

Faste uttrykk

  • ikke den ting
    ikke noe
    • det er ikke den ting vi ikke kan more oss over
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstander: et og annet
    • finne fram ting og tang fra kjelleren;
    • loppemarked med ting og tang;
    • diskutere ting og tang under møtet
  • tingenes tilstand
    virkeligheten eller situasjonen slik den er fatt;
    stoda
    • være fornøyd med tingenes tilstand;
    • bekymre seg over tingenes tilstand i filmbransjen
Artikkelside

trylleformel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

formel (1) en bruker når en tryller;
Eksempel
  • trylleformelen ‘sesam, lukk deg opp’
Artikkelside

tuft 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt topt, tupt, tuft; samme opprinnelse som tomt

Betydning og bruk

  1. sted der et hus har stått;
    spor etter gammel bebyggelse
    Eksempel
    • studere en tuft fra 1800-tallet;
    • arkeologene graver ut tufter fra bronsealderen
  2. sted der et hus står;
    Eksempel
    • huset er bygd på en ny tuft
  3. trakt (1, strøk
    Eksempel
    • være på gamle tufter;
    • hyggelig å se deg på disse tuftene!
  4. i overført betydning: grunnlag eller formål for en organisasjon eller lignende
    Eksempel
    • bygge en ny bevegelse på tuftene av det gamle
Artikkelside

trøbbel

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk trouble; fra gammelfransk

Betydning og bruk

  1. noe som gjør noe vanskelig;
    Eksempel
    • klare noe uten trøbbel;
    • ha trøbbel med bilen;
    • få trøbbel med mor og far
  2. utsatt eller farlig situasjon
    Eksempel
    • være i trøbbel;
    • det kan bli trøbbel om du ikke skjerper deg
Artikkelside

telefon

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av tele- og -fon (1

Betydning og bruk

  1. apparat til å overføre lyd eller tale over lengre avstander;
    Eksempel
    • telefonen ringer;
    • trådløs telefon
  2. anlegg med ledningsnett og stasjoner for overføring av lyd eller tale over lengre avstander;
    Eksempel
    • bygda fikk strøm og telefon samtidig
  3. samtale i telefon (1);
    Eksempel
    • hun er i telefonen;
    • de snakket i telefonen hele kvelden;
    • ta en telefon med læreren
  4. Eksempel
    • vente på en telefon;
    • ta telefonen;
    • jeg fikk en telefon;
    • det var en telefon til deg mens du var ute

Faste uttrykk

  • telefonen gløder
    svært mange oppringinger på telefon
  • telefonen står ikke stille
    svært mange oppringinger på telefon
    • telefonen stod ikke stille et sekund;
    • telefonen har ikke stått stille etter seieren
Artikkelside

såre 2

verb

Betydning og bruk

  1. skade ved å lage sår (1, 1);
    lage sår på
    Eksempel
    • han bare såret elgen med skuddet;
    • bli såret i foten
  2. si eller gjøre noe slik at noen blir lei seg;
    Eksempel
    • om forlatelse, jeg mente ikke å såre deg;
    • uttalelsene sårer ham
Artikkelside

søtten, sytten 2

interjeksjon

Betydning og bruk

Eksempel
  • søtten og!
  • hva søtten driver du med?
  • søtten ta deg!

Faste uttrykk

  • gi søtten i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
Artikkelside

skjelle 2

verb

Betydning og bruk

vedkomme, angå;
Eksempel
  • det skjeller ikke deg hva jeg gjør
Artikkelside

skitten

adjektiv

Opphav

norrønt skitinn

Betydning og bruk

  1. som ikke er ren;
    tilsølt, møkkete
    Eksempel
    • være skitten på hendene;
    • skitne klær
  2. (moralsk) upassende, ofte seksuell
    Eksempel
    • skitne tanker;
    • hold de skitne hendene dine for deg selv
  3. som er moralsk eller juridisk betenkelig
    Eksempel
    • en skitten valgkampanje;
    • skitne knep
Artikkelside

Nynorskordboka 340 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú, akkusativ þik

Tyding og bruk

  1. jamfør din;
    2. person eintal
    Døme
    • kjære, snille deg!
    • pass deg, du!
    • det går bra, ver du trygg!
    • er det du?
    • viss eg var deg ...;
    • seie du til kvarandre (og ikkje De) – vere dus med;
    • ho er større enn du el.deg;
    • du kan glede deg til dagen din
  2. i utrop:
    Døme
    • du store min!
    • du, å du!
  3. Døme
    • du veit aldri kor du har han
Artikkelside

tindrande klar

Tyding og bruk

heilt tydeleg;
Sjå: tindre
Døme
  • ministeren var tindrande klar i tala si;
  • eg trudde eg gjorde det tindrande klart for deg
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside

tindre

tindra

verb

Tyding og bruk

lyse eller skine sterkt;
  • brukt som adjektiv:
    • tindrande kvit;
    • tindrande auge

Faste uttrykk

  • tindrande klar
    heilt tydeleg;
    krystallklar (2)
    • ministeren var tindrande klar i tala si;
    • eg trudde eg gjorde det tindrande klart for deg
Artikkelside

time 2

tima

verb

Opphav

norrønt tíma, samanheng med I time

Tyding og bruk

  1. få seg til;
    Døme
    • ho timde ikkje gjere noko
  2. gå inn på;
    plage, gnage, tære
    Døme
    • kva er det som timer deg?
Artikkelside

trylleformel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

formel (1) en bruker når en tryller;
Døme
  • ho brukte trylleformelen ‘sesam, lukk deg opp’
Artikkelside

tryte 3

substantiv hokjønn

Opphav

av trut

Tyding og bruk

Døme
  • hald tryta på deg!
Artikkelside

telefon

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av tele- (1) og -fon (1

Tyding og bruk

  1. apparat til å ta imot og sende lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • trådlaus telefon;
    • telefonen ringjer
  2. anlegg med leidningsnett og stasjonar for overføring av lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • staden hadde nyleg fått telefon
  3. samtale i telefon (1);
    Døme
    • dei snakka i telefonen heile kvelden;
    • ta ein rask telefon;
    • ho er i telefonen
  4. Døme
    • vente på ein telefon;
    • få telefon;
    • det var ein telefon til deg mens du var ute

Faste uttrykk

  • telefonen glør
    særs mange oppringingar på telefon
  • telefonen står ikkje stille
    særs mange oppringingar på telefon
    • telefonen stod ikkje stille hos legen;
    • telefonen har ikkje stått stille etter at ho vart intervjua i avisa
Artikkelside

såre 2

såra

verb

Tyding og bruk

  1. skade med å lage sår (1, 1);
    lage sår på
    Døme
    • han berre såra elgen med skotet;
    • bli såra i foten
  2. seie eller gjere noko slik at nokon blir lei seg;
    Døme
    • eg meinte ikkje å såre deg;
    • orda deira sårar han
Artikkelside

sånn

determinativ demonstrativ

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk sodan

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    som er av det eller det slaget;
    Døme
    • sånne spørsmål er vanskelege;
    • korleis kan du seie noko sånt?
    • vi har ofte sånn vind her
    • brukt som substantiv:
      • du må få deg ei sånn!
      • du kan ikkje bruk sånn når du lagar kake!
  2. brukt for å referere til noko eller nokon som er ukjent eller som ikkje er nærmare presisert
    Døme
    • is, pølser, brus og sånn;
    • er dette ein sånn rullekake?
    • det gjekk sånn nokolunde
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • sånt eit vêr vi har i dag!
    • sånn ein elendig bil
  4. brukt som adverb: på den måten, på denne måten;
    Døme
    • det er fint å liggje sånn;
    • sånn til vanleg
  5. brukt om tal eller mengder: omtrent (1), om lag
    Døme
    • dei kjem sånn i femtida;
    • det kosta sånn fem–seks hundre kroner
  6. brukt åleine for å uttrykkje at noko er ferdig
    Døme
    • sånn! No er middagen klar;
    • sånn! Da kan vi gå

Faste uttrykk

  • sånn der
    brukt for å uttrykkje skepsis, uvisse eller liknande
    • ho spela i eit sånt der bråkete hardrockband;
    • er du ein sånn der leksikograf?
Artikkelside
Side 1 av 36