Розширений пошук

694 результатів

Словник букмола 352 oppslagsord

du

займенник

Походження

norrønt þú

Значення та вживання

  1. 2. person entall, i tiltale
    Приклад
    • hallo, er det du (eller deg)?
    • kan ikke du hjelpe meg litt?
    • jeg er like stor som, større enn du (eller deg);
    • hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt først;
    • dette ligner ikke deg;
    • si du til hverandreog ikke De
    • i bønn:
      • du Hellige Ånd, min trøster
  2. i utrop:
    Приклад
    • du store min!
    • du, å du !
    • kjære, snille deg!
    • du skal akte deg!
  3. Приклад
    • du skal ikke stjele

storebror

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. eldre (særlig eldste) bror
    Приклад
    • han spilte storebror i filmen «Knerten»
  2. i overført betydning: part som er den store, bedre eller sterkeste sammenlignet med en annen
    Приклад
    • bilmodellen Opel Astra er skapt over samme lest som storebror Insignia

Фіксовані вирази

  • storebror ser deg
    i overført betydning: det at person, organisasjon eller institusjon overvåker noen

mening, meining

іменник жіночий або чоловічий

Походження

av mene

Значення та вживання

  1. tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling eller lignende);
    sammenheng, plan, hensikt
    Приклад
    • skjønne meningen i det som blir sagt;
    • er det meningen at det skal være slik?
    • det som gir livet mening;
    • ta alt i beste mening;
    • det er vel en mening med det;
    • det var ikke meningen å skremme deg;
    • det er meningen å rive denne veggen
  2. oppfatning, overbevisning;
    Приклад
    • skifte mening;
    • etter min mening;
    • det er min oppriktige mening;
    • gjøre seg opp en mening om noe;
    • det er bare én mening om den saken

Фіксовані вирази

  • delte meninger
    ulike, ofte motsatte, meninger
    • det er delte meninger om saken
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot

snill

прикметник

Походження

norrønt snjallr ‘dyktig, klok, god’

Значення та вживання

  1. lett å omgås med;
    Приклад
    • være snill og medgjørlig;
    • vær nå snill gutt!
    • en snill hest
  2. god, kjærlig
    Приклад
    • en snill og omsorgsfull far
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gavmild
    Приклад
    • få noe av en snill onkel
  4. vennlig, forekommende
    Приклад
    • snille og hjelpsomme naboer;
    • vil du være så snill å gjøre meg en tjeneste?
  5. i utrop:
    Приклад
    • men snille deg, det kan da ikke du noe for!
    • skjenk i kaffe, er du snill!

Фіксовані вирази

  • vær så snill
    brukt i spørsmål der en ber andre om noe;
    til forskjell fra vær så god
    • kan jeg få litt vann, vær så snill?

flir

іменник чоловічий або середній

Походження

av flire (2

Значення та вживання

det å flire;
Приклад
  • ja, svarte han med et flir om munnen

Фіксовані вирази

  • tørke fliret av
    få noen til å bli alvorlig
    • tørk av deg fliret!

ulykkesfugl

іменник чоловічий

Походження

etter tysk

Значення та вживання

  1. i folketro: fugl som varsler eller bringer ulykke
    Приклад
    • hun ser på ravnen som en ulykkesfugl
  2. person som ufrivillig bringer med seg ulykke for andre
    Приклад
    • hold deg unna den ulykkesfuglen
  3. person som ofte rammes av uhell eller ulykker
    Приклад
    • en stakkars ulykkesfugl;
    • som den ulykkesfuglen hun var, fikk hun en istapp i hodet

stakkars

прикметник

Походження

genitiv av stakkar

Значення та вживання

brukt i omtale eller tiltale for å uttrykke medlidenhet;
Приклад
  • en stakkars gammel mann;
  • stakkars liten;
  • stakkars deg;
  • han er et stakkars fjols;
  • en stakkars liten husmannsplass

smøre seg med tålmodighet

Значення та вживання

være tålmodig;
Приклад
  • du får smøre deg med tålmodighet så lenge

selv takk

Значення та вживання

takk, det samme;
takk til deg også;
Se: selv, takk
Приклад
  • takk for en hyggelig kveld! – Selv takk!

refleksivt verb

Значення та вживання

verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’;

Словник нюношка 342 oppslagsord

du

займенник

Походження

norrønt þú, akkusativ þik

Значення та вживання

  1. jamfør din;
    2. person eintal
    Приклад
    • kjære, snille deg!
    • pass deg, du!
    • det går bra, ver du trygg!
    • er det du?
    • viss eg var deg ...;
    • seie du til kvarandre (og ikkje De)vere dus med;
    • ho er større enn du el.deg;
    • du kan glede deg til dagen din
  2. i utrop:
    Приклад
    • du store min!
    • du, å du!
  3. Приклад
    • du veit aldri kor du har han

gøyme seg bak

Значення та вживання

bruke ein ting som påskot for å unngå noko;
unnskylde seg med;
Sjå: gøyme
Приклад
  • ho gøymde seg bak teieplikta;
  • du gøymer deg bak raske replikkar

gøyme 2

gøyma

дієслово

Походження

norrønt geyma; av gaum opphavleg ‘gje akt på’

Значення та вживання

  1. plassere eller ha på ein trygg stad;
    ta vare på
    Приклад
    • han har gøymt unna litt pengar;
    • desse papira er ikkje noko å gøyme på;
    • ho gøymde orda i hjartet
  2. dekke til;
    plassere på ein hemmeleg stad;
    Приклад
    • vi må gøyme sjokoladen til laurdag;
    • eg gøymer boka under puta;
    • han gøymde andletet i hendene;
    • kven gøymer seg bak maska?
    • vi må gøyme oss

Фіксовані вирази

  • gøyme seg bak
    bruke ein ting som påskot for å unngå noko;
    unnskylde seg med
    • ho gøymde seg bak teieplikta;
    • du gøymer deg bak raske replikkar

i utgangspunktet

Значення та вживання

  1. til å begynne med;
    i starten av
    Приклад
    • rørsla er i utgangspunktet sosialistisk
  2. som grunnprinsipp
    Приклад
    • i utgangspunktet er eg samd med deg;
    • i utgangspunbktet skal butikkar ha stengt søndagar

utgangspunkt

іменник середній

Значення та вживання

grunnlag eller punkt som ein går ut frå eller der noko startar
Приклад
  • utgangspunktet for reisa;
  • utgangspunktet for debatten;
  • talaren tok utgangspunkt i fredsproblema

Фіксовані вирази

  • i utgangspunktet
    • til å begynne med;
      i starten av
      • rørsla er i utgangspunktet sosialistisk
    • som grunnprinsipp
      • i utgangspunktet er eg samd med deg;
      • i utgangspunbktet skal butikkar ha stengt søndagar

sprell 1

іменник середній

Походження

av sprelle

Значення та вживання

  1. sprellande rørsle
    Приклад
    • fisken gjorde eit kraftig sprell og vart borte
  2. laussleppt handling;
    Приклад
    • med så lita løn kan du ikkje tillate deg store sprell

Фіксовані вирази

  • gjere/lage sprell
    få i stand leven;
    vekkje oppstuss
    • komikarane var kjende for å gjere sprell;
    • naboane lagar sprell i gata

grad 1

іменник чоловічий або жіночий

Походження

av latin gradus ‘steg, trinn’

Значення та вживання

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Приклад
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Приклад
    • ein akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Приклад
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Приклад
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Приклад
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Приклад
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Приклад
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Фіксовані вирази

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg

gett, gitt

вигук

Значення та вживання

brukt sist i ei setning for å understreke det ein seier
Приклад
  • det skal eg sei deg, gett!
  • det er varmt i dag, gett!

fanden 1

іменник незмінні

Походження

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Значення та вживання

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Приклад
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. Приклад
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Фіксовані вирази

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

snill

прикметник

Походження

norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’

Значення та вживання

  1. god å omgåast med;
    Приклад
    • vere snill og medgjerleg;
    • ver snill no, gut!
    • ein snill hund
  2. god, kjærleg
    Приклад
    • ei snill og omsorgsfull mor
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gjevmild
    Приклад
    • få noko av ein snill onkel
  4. hjelpsam, venleg
    Приклад
    • snille grannar;
    • vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
  5. i utrop:
    Приклад
    • snille deg, det treng du ikkje gjere!
    • slå på lyset, er du snill!

Фіксовані вирази

  • ver så snill
    brukt i spørsmål der ein ber andre om noko;
    til skilnad frå ver så god
    • kan eg få litt vatn, ver så snill?