Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
151 treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
avgift
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
afgift, afgipt
;
beslektet
med
gi
Betydning og bruk
indirekte skatt som betales i forbindelse med salg, bruk
eller
forbruk av noe
;
jamfør
gebyr
Eksempel
legge en
avgift
på noe
;
betale avgift
;
årlige
avgifter
;
skatter og
avgifter
Artikkelside
avgifte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
fjerne giftstoffer fra noe
Artikkelside
toll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tollr
,
fra
middelalderlatin
;
opprinnelig
gresk
Betydning og bruk
avgift på varer som blir ført over landegrenser
Eksempel
betale
toll
;
det er høy
toll
på tobakk
som etterledd i ord som
fiskaltoll
innførselstoll
utførselstoll
vernetoll
tollkontroll
(2)
Eksempel
bli stoppet i
tollen
;
gå rett gjennom tollen
Artikkelside
skyld
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skuld
,
skyld
Betydning og bruk
ansvar for skade, feil, uhell eller lignende
Eksempel
gi noen skylden for noe
;
legge
skylden
på andre
;
ta på seg
skylden
for noe
;
være uten
skyld
i det som skjedde
;
det var jeg som fikk
skylden
for uhellet
synd, feil
Eksempel
bekjenne sin
skyld
gjeld
(
1
I
, 1)
Eksempel
sitte i
skyld
til oppover ørene
avgift, skatt eller ytelse, særlig på fast eiendom
;
jamfør
landskyld
Faste uttrykk
for ... skyld
med hensyn til
jeg skal gjøre det for din skyld
;
for moro skyld
;
for barnets skyld
for en gangs skyld
bare denne ene gangen
Artikkelside
semesteravgift
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
avgift
som en må betale hvert halvår, særlig brukt om avgift som studenter ved universiteter og høyskoler betaler
Artikkelside
takst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
,
av
middelalderlatin
taxa
;
jamfør
taksere
Betydning og bruk
taksering
Eksempel
holde
takst
på eiendommen
pris som er fastsatt ved
takst
(1)
Eksempel
kjøpe til
takst
;
selge til
takst
;
småbruket ble solgt langt over taksten
som etterledd i ord som
branntakst
lånetakst
skattetakst
fast pris for visse ytelser
;
avgift
Eksempel
redusere
takstene
på ferjene
som etterledd i ord som
drosjetakst
portotakst
Faste uttrykk
fast takst
fast regel
;
vane, skikk
det er fast
takst
at han ser innom på vei hjem
Artikkelside
skatt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skattr
Betydning og bruk
del av inntekt eller avgift som betales til det offentlige
Eksempel
betale skatt av inntekten
;
skatt på inntekt og formue
;
få fradrag på skatten
;
øke skatten på eiendommer
;
utligne skatter og avgifter
;
hva betaler du i skatt?
han betaler skatten sin med glede
som etterledd i ord som
eiendomsskatt
formuesskatt
inntektsskatt
samling av penger
eller
verdifulle ting
Eksempel
finne en gjemt skatt
noe som har særlig stor verdi
Eksempel
eventyrene våre er en umistelig
skatt
brukt i kjærlig tiltale
Eksempel
jeg skal hjelpe deg, skatten min
Faste uttrykk
direkte skatt
skatt av inntekt og formue
etter skatt
etter at skatt er trukket fra inntekt
disponibel inntekt tilsvarer inntekt etter skatt
før skatt
før skatt er trukket av inntekt
investeringenes avkastning før skatt
indirekte skatt
skatt som ikke er lagt på inntekt,
for eksempel
toll og avgifter
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
legge
barna til faste tider
;
hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
appalausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
;
det legges stor vekt på stil og eleganse
;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på
;
anstrenge seg for
;
gjøre seg umake med
Artikkelside
flat
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flatr
Betydning og bruk
lite eller ikke skrånende
;
vannrett
(
2
II)
,
horisontal
(
2
II)
Eksempel
flat
mark
;
se utover det flate landskapet
;
huset har flatt tak
;
veien var nokså flat
;
sende en
flat
pasning
brukt som adverb
hun ligger flatt på ryggen
uten store forhøyninger eller fordypninger
;
jevn
(1)
,
slett
(
2
II
, 1)
,
plan
(
2
II)
Eksempel
sitte på en flat stein
;
en pram med
flat
bunn
;
flat
som et stuegulv
;
slå med
flat
hånd
tynn og bred
;
skiveformet
Eksempel
en flat fisk
brukt som adverb
bli klemt flat
;
jeg skal slå deg
flat
!
forlegen
,
brydd
,
flau
(2)
Eksempel
hun ble nokså
flat
da hun fikk høre det
platt
,
åndløs
,
banal
Eksempel
flate
revytekster
med høy grad av likestilling og deltagelse i stedet for underordning
;
til forskjell fra
hierarkisk
Eksempel
flat organisering på arbeidsplassen
;
den nye lederen varsler en flatere struktur
om avgift, skatt
eller lignende
: som blir beregnet etter en fast prosentsats
;
til forskjell fra
progressiv
(2)
Eksempel
flat skatt
;
flat beskatning
;
flate avgifter
Faste uttrykk
flat rente
uforandret rente gjennom en hel periode
flatt batteri
batteri som er utladet
flatt dekk
dekk (på kjøretøy) som er uten luft
ikke fem flate øre
ingen ting
hun fikk ikke fem flate øre for arbeidet
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
Artikkelside
trygdeavgift
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
avgift som gjennom beskatning av inntekt finansierer
folketrygden
Artikkelside
Nynorskordboka
77
oppslagsord
avgift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
afgift, afgipt
Tyding og bruk
indirekte skatt som skal svarast i samband med sal, bruk eller forbruk av noko
;
jamfør
gebyr
Døme
årleg avgift
;
betale avgift
Artikkelside
avgifte
avgifta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fjerne giftstoff
Artikkelside
toll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tollr
,
frå
mellomalderlatin
;
opphavleg
gresk
Tyding og bruk
avgift på varer som blir førte over landegrenser
Døme
betale toll
;
toll på landbruksprodukt
som etterledd i ord som
fiskaltoll
innførselstoll
utførselstoll
vernetoll
tollkontroll
(2)
Døme
bli stogga i tollen
;
gå rett gjennom tollen
Artikkelside
semesteravgift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avgift
som ein må betale kvart halvår, særleg brukt om avgift som studentar ved universitet og høgskular betaler
Artikkelside
ettergitt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ettergi
,
jamfør
ettergje
Tyding og bruk
som ikkje blir kravd
;
gitt avkall på
;
ettergjeven
(1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei ettergitt avgift
;
dei ettergitte avgiftene
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
avgifta vart ettergitt
;
avgiftene vart ettergitt
Artikkelside
skatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skattr
Tyding og bruk
del av inntekt eller avgift som skal betalast til det offentlege
Døme
betale skatt av inntekt og formue
;
skatt på aksjeutbyte
;
få frådrag på skatten
;
staten får inn meir i skatt
;
utlikne kommunale skattar
;
kor mange prosent betaler du i skatt?
ho betaler skatten sin med glede
som etterledd i ord som
eigedomsskatt
formuesskatt
inntektsskatt
samling av pengar
eller
verdifulle ting
Døme
ein nedgraven skatt
noko som har særleg stor verdi
Døme
eventyra våre er umistelege skattar
brukt i kjærleg tiltale
Døme
gratulerer, skatten min!
Faste uttrykk
direkte skatt
skatt av inntekt og formue
etter skatt
etter at skatt er trukke frå inntekt
investeringar skal vere lønsame etter skatt
før skatt
før skatt er trukke frå inntekt
resultatet før skatt steig
indirekte skatt
skatt som ikkje blir lagd på inntekt,
til dømes
toll og avgifter
Artikkelside
flat
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
flatr
Tyding og bruk
lite
eller
ikkje skrånande
;
vassrett
(
2
II)
,
horisontal
(
2
II)
Døme
flat mark
;
eit bygg med flatt tak
;
ein flat veg
;
tomtene ligg i flatt terreng
;
sende ei flat pasning
brukt som adverb
garden ligg flatt og fint
utan store forhøgningar eller fordjupingar
;
jamn
(1)
,
slett
(
3
III
, 1)
,
plan
(
3
III)
Døme
ein båt med flat botn
;
ho sette seg på den flate steinen
;
løpe ned den flate skråninga
;
flat som ei fjøl
;
slå med flat hand
tynn og brei
;
skiveforma
Døme
ei lita flat pakke
brukt som adverb
bli klemd flat
;
slå nokon flat
forlegen
,
brydd
,
flau
(2)
Døme
han vart flat da vi avslørte han
platt
,
åndlaus
,
banal
Døme
ein flat vits
med høg grad av jamstilling og deltaking i staden for underordning
;
til skilnad frå
hierarkisk
Døme
den flate strukturen i mange norske verksemder
;
dei fekk flatare organisering på avdelinga
om avgift, skatt
eller liknande
: som blir rekna ut etter ein fast prosentsats
;
til skilnad frå
progressiv
(2)
Døme
flat skatt
;
flat skattlegging
;
flate avgifter
Faste uttrykk
flat rente
uforandra rente over eit visst tidsrom
flatt batteri
batteri som er utladd
flatt dekk
dekk (på køyretøy) utan luft i
ikkje fem flate øre
ingen ting
det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
Artikkelside
trygdeavgift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avgift som gjennom skattelegging av inntekt finansierer
folketrygda
Artikkelside
årsavgift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avgift som skal betalast kvart år
Døme
betale årsavgift for å køyre gjennom tunnelen
eldre nemning for
trafikkforsikringsavgift
Artikkelside
utreisle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
reisle
Tyding og bruk
avgift, skatt
Døme
vere tyngd av skattar og utreisle
utstyr, utrusting
Døme
hæren har god utreisle
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100