Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

anafor

substantiv hankjønn

Uttale

anafoˊr

Opphav

fra gresk ‘tilbakeføring’

Betydning og bruk

  1. gjentakelse av det første ordet i flere setninger eller setningsledd;
    til forskjell fra epifor
  2. om ord som peker tilbake på noe som er nevnt tidligere i den språklige konteksten;
    ofte pronomen;
    for eksempel dette eller disse
Artikkelside

epifor

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk epiphora, av epi- og ferein ‘føre’; jamfør epi-

Betydning og bruk

retorisk eller stilistisk gjentakelse av ord i slutten av et ledd eller en setning;
til forskjell fra anafor (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

anafor

substantiv hankjønn

Uttale

anafoˊr

Opphav

frå gresk ‘tilbakeføring’

Tyding og bruk

  1. oppattaking av det same ordet (eller dei same orda) først i fleire sideordna setningar eller setningsledd;
    til skilnad frå epifor
  2. ord som peikar attende på noko som er nemnt tidlegare i den språklege konteksten;
    ofte pronomen;
    til dømes dette eller desse
Artikkelside

epifor

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk epiphora, av epi- og ferein ‘føre’; jamfør epi-

Tyding og bruk

retorisk eller stilistisk oppattaking av ord i slutten av ledd eller setning;
til skilnad frå anafor (1)
Artikkelside