Розширений пошук

7342 результатів

Словник букмола 3430 oppslagsord

UT

абревіатура

Походження

fra engelsk, forkorting for Universal Time

Значення та вживання

forkorting for universaltid

varebeholdning

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

beholdning av varer
Приклад
  • butikken har utvidet varebeholdningen sin;
  • selge ut hele varebeholdningen

geriljabroderi

іменник середній

Значення та вживання

broderi med en kort ironisk eller frekk tekst
Приклад
  • et forseggjort geriljabroderi med et slibrig budskap;
  • stille ut geriljabroderi med drøye dialektord på

vond

прикметник

Походження

norrønt vándr, vóndr

Значення та вживання

  1. ubehagelig, plagsom, skadelig;
    jamfør vondt
    Приклад
    • en vond lukt;
    • ha vond samvittighet;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ha stadig vondere i beina;
    • et av de vondeste minnene jeg har
    • brukt som adverb:
      • smake vondt;
      • au, det gjør vondt;
      • det er ikke vondt ment
  2. vanskelig, innviklet, problematisk
    Приклад
    • de er i en vond situasjon
  3. sint
    Приклад
    • være vond på noen
  4. ondskapsfull, ond
    Приклад
    • en farlig og vond kvinne
    • brukt som substantiv:
      • kampen mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Приклад
    • sette vondt på folk

Фіксовані вирази

  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • ha vondt av
    synes synd på
  • ha vondt for
    ha problemer med
    • jeg har vondt for å tro det
  • ta det vonde med det gode
    gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon

dans

іменник чоловічий

Походження

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Значення та вживання

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Приклад
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Приклад
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Приклад
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Приклад
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Приклад
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Фіксовані вирази

  • by opp til dans
    1. be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    2. arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    3. i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen

spade

іменник чоловічий

Походження

norrønt (jarn)spaði; fra lavtysk

Значення та вживання

  1. redskap med blad (2) og skaft (1) til å måke og grave med
    Приклад
    • grave ut tomta med hakke og spade
  2. det som går på en spade (1)
    Приклад
    • en spade sand
  3. redskap med blad (2) og skaft (1) som ligner en spade (1)

Фіксовані вирази

  • kalle en spade for en spade
    nevne noe ved dets rette navn
  • sette/stikke spaden i jorda
    begynne byggingen av noe
    • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
    • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda

byrom

іменник середній

Значення та вживання

offentlig plass i byen
Приклад
  • skape nye, attraktive byrom;
  • stille ut kunst i byrommet;
  • partiet sier nei til reklame i byrommet

gugge

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

ekkel og seig masse;
Приклад
  • byllen var full av en gulaktig gugge;
  • de fikk servert noe som så ut som grønn gugge

eksklave

іменник чоловічий

Походження

gjennom fransk; fra latin ex ‘ut av, bort (fra)’ og clavis ‘nøkkel’, opprinnelig ‘noe som er lukket ute’

Значення та вживання

del av en stat som geografisk er helt atskilt fra statens hovedterritorium
Приклад
  • de spanske eksklavene i Nord-Afrika;
  • den russiske eksklaven mellom Polen og Litauen;
  • øyer regnes ikke som eksklaver

hjertekrampe

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

sterk smerte i brystregionen som stråler ut i armer, hals og underkjeve og oftest skyldes en forsnevring av hjertets pulsårer;

Словник нюношка 3912 oppslagsord

UT

абревіатура

Походження

frå engelsk, forkorting for Universal Time

Значення та вживання

forkorting for universaltid

geriljabroderi

іменник середній

Значення та вживання

broderi med ein kort ironisk eller frekk tekst
Приклад
  • eit prydeleg geriljabroderi med ein dristig tekst;
  • stille ut eigne geriljabroderi

vakt 1

іменник жіночий

Походження

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Значення та вживання

  1. det å vake eller vakte;
    det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
    det å passe på;
    det å verje (2 noko eller nokon
    Приклад
    • han heldt vakt over den sjuke heile natta;
    • ho sit vakt ved bålet;
    • hunden stod på vakt ved døra
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1);
    Приклад
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • kan du ta siste vakta?
    • eg går av vakt klokka sju;
    • dr. Aasen har vakt i natt
  3. stad eller lokale der det blir halde vakt
    Приклад
    • melde seg i vakta
  4. person som held vakt;
    Приклад
    • dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
    • dei har sett ut vakter rundt heile bygget

Фіксовані вирази

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel

ryke

ryka

дієслово

Походження

norrønt rjúka

Значення та вживання

  1. sende ut røyk eller damp;
    Приклад
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Приклад
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Приклад
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Приклад
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Фіксовані вирази

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!

late 1

lata

дієслово
розділений інфінітив: lata

Походження

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (3

Значення та вживання

  1. te seg som;
    gje seg ut for å vere;
    Приклад
    • late som ein ikkje høyrer;
    • lat som ingenting!
    • vi berre lèt som;
    • eg lét som eg forstod kva ho meinte
  2. setje i ei viss stode;
    ha opp eller att
    Приклад
    • late opp glaset;
    • lat meg i fred!
  3. gje frå seg;
    Приклад
    • late frå seg garden;
    • dei har late etter seg ein formue
  4. Приклад
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Приклад
    • late ille over noko

Фіксовані вирази

  • late nokon i stikken
    rømme frå eller svikte nokon i naud
  • late til
    gje inntrykk av;
    sjå ut til
    • han lèt til å vere dyktig i jobben;
    • ho har late til å like seg godt der
  • late vatnet
    tisse, urinere

forsetje, forsette

forsetja, forsetta

дієслово
розділений інфінітив: forsetja, forsetta

Значення та вживання

  1. setje gale;
    Приклад
    • forsetje saksa
  2. øyde opp, sløse bort
    Приклад
    • forsetje pengane
  3. føre, drive ut or kurs
    Приклад
    • skipet vart forsett
  4. setje i knipe;
    presse (hardt);
    gå hardt på;
    Приклад
    • myggen er åt å forsetje meg
  5. ta makta over
    Приклад
    • bli forsett av redsle

bite

bita

дієслово

Походження

norrønt bíta

Значення та вживання

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Приклад
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insekt;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Приклад
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Приклад
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Приклад
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Приклад
    • kulda bit i andletet

Фіксовані вирази

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    1. la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    2. ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i

teleløysing

іменник жіночий

Походження

av tele (2

Значення та вживання

  1. det at telen (2 går ut av bakken (om våren)
  2. tid på året da telen (2 losnar eller smelter

fyre

fyra

дієслово

Походження

frå lågtysk; av fyr (2

Значення та вживання

  1. Приклад
    • fyre i omnen
  2. varme opp
    Приклад
    • fyre med ved;
    • fyre med straum;
    • no må vi byrje å fyre

Фіксовані вирази

  • fyre av
    skyte (1)
    • han fyrte av eit skot
  • fyre for kråkene
    sleppe ut varmen
  • fyre laus
    1. stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp
    1. tenne (1, 1)
      • fyre opp i peisen
    2. få til å bli meir livleg eller oppglødd;
      inspirere (1), stimulere
      • fyre opp stemninga;
      • dei fyrte opp kvarandre

fjøre 2, fjære 2

fjøra, fjæra

дієслово

Походження

norrønt fjara

Значення та вживання

  1. om havvatn: bli lågare ved fjøre (1, 1);
    Приклад
    • det fjørar;
    • sjøen fjørar
  2. bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
    Приклад
    • skjeret fjørar;
    • båten fjørar opp
  3. svinne;
    minke
    Приклад
    • dagen fjøra bort;
    • livet fjøra ut