Nynorskordboka
breste 2
bresta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brestaå breste | brest | brast | har broste | brest! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| brosten + substantiv | broste + substantiv | den/det brostne + substantiv | brostne + substantiv | brestande |
Opphav
norrønt bresta ‘få til å breste’Tyding og bruk
- slitne sund;
Døme
- isen brast under dei;
- slepelina mellom bilane brast
- bli sprengd av noko som veks fram
Døme
- sevja stig og knoppar brest
- slå feil;svikte
Døme
- håpet brast
- brukt som adjektiv:
- med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
- brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
Døme
- breste i gråt;
- breste i å le
- bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
- det brast for henne
- om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
- auga hans brast
- om røyst: brått slutte å bere;bli uklår og skurrande
Døme
- røysta brast
- om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
- «Du er galen!» brast det ut av han
Døme
- det brest og knett i veggene
- om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;oste seg
Faste uttrykk
- det får bere eller brestedet får gå som det går