Nynorskordboka
fyke
fyka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fykaå fyke | fyk | fauk | har foke | fyk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| foken + substantiv | foke + substantiv | den/det fokne + substantiv | fokne + substantiv | fykande |
Opphav
norrønt fjúkaTyding og bruk
- drive gjennom lufta
Døme
- gneistane fyk;
- vegen har foke att
- fare fort eller brått;
Døme
- guten fauk i veg;
- fyke opp;
- han fauk på meg
Døme
- fuglen fyk høgt;
- fyke med fly
Faste uttrykk
- så fillene fykvilt og styrlaust
- slåst så fillene fyk;
- politikarane kranglar så fillene fyk