Nynorskordboka
slitne
slitna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slitnaå slitne | slitnar | slitna | har slitna | slitn!slitna!slitne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slitna + substantiv | slitna + substantiv | den/det slitna + substantiv | slitna + substantiv | slitnande |
Opphav
norrønt slitnaTyding og bruk
- breste, ryke av
Døme
- slepetauet slitna
- gå frå einannan, løyse seg opp
Døme
- venskapen slitna;
- riket slitna sund