Розширений пошук

725 результатів

Словник букмола 367 oppslagsord

decca

іменник чоловічий

Вимова

dekˊka

Походження

opprinnelig varemerke

Значення та вживання

system for navigasjon på skip og fly

tåkelur

іменник чоловічий

Значення та вживання

apparat (på skip eller fyr) som lager høy lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke;

hogge, hugge

дієслово

Походження

norrønt hǫggva

Значення та вживання

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Приклад
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • snekkeren hogg til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet
  2. Приклад
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Приклад
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Фіксовані вирази

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt

styresmann

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. person som styrer;
  2. om eldre forhold: leder på skip i leidang (1);

ut

прислівник

Походження

norrønt út

Значення та вживання

  1. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
    Приклад
    • gå ut av huset;
    • se ut av vinduet;
    • kom deg ut!
    • bryte seg ut av fengsel;
    • bli kastet ut;
    • slå ut vannet i glasset;
    • ta noe ut av kjøleskapet;
    • komme seg ut av vannet;
    • rope ut mot gata;
    • få giften ut av kroppen;
    • ta bestikk ut av skuffen;
    • finne en vei ut;
    • pakke ut en presang
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • kikke ut vinduet;
      • smette ut bakveien
  2. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
    Приклад
    • reise ut av landet;
    • ta toget ut av byen;
    • grenene vokser ut fra stammen;
    • reise ut på landet;
    • flytte ut av leiligheten;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet
  3. brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
    Приклад
    • deigen eser ut;
    • sy ut kjolen;
    • strekke ut armene;
    • brette ut et ark;
    • bygge ut huset;
    • arrangementet trekker ut
  4. brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
    Приклад
    • låne ut penger;
    • dele ut løpesedler;
    • bli nødt til å punge ut;
    • leie ut en bil
  5. brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
    Приклад
    • lese ut boka;
    • sove ut etter nattevakt;
    • slite seg ut;
    • fylle ut et skjema;
    • drikke ut glasset;
    • holde ut påkjenningene;
    • stå løpet ut;
    • ruste ut et skip;
    • hale ut tiden
    • brukt som preposisjon:
      • bli værende ut året;
      • bli hjemme ut dagen
  6. brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
    Приклад
    • dø ut;
    • blåse ut lyset;
    • tiden rant ut;
    • bålet brant ut;
    • flere ord har falt ut av teksten;
    • vannet har tørket ut
  7. brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
    Приклад
    • tisse seg ut;
    • skitne ut klærne;
    • snakke ut om problemene sine;
    • slite ut klærne;
    • dumme seg ut;
    • drite seg ut
  8. brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
    Приклад
    • det ser rart ut;
    • ta seg godt ut
  9. brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
    Приклад
    • ta ut penger;
    • velge ut en kandidat;
    • melde seg ut av laget;
    • plukke ut varer;
    • skille seg ut i klassen;
    • se seg ut noen nye klær;
    • spilleren ble byttet ut;
    • varen er gått ut av sortimentet;
    • laget er slått ut av cupen
  10. brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
    Приклад
    • blir du med en tur ut?
    • ta en liten tur ut;
    • gå ut og leke;
    • jeg trenger å komme meg mer ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
    jamfør ute (5)
    Приклад
    • skal du ut i kveld?
    • vi tenkte oss ut på byen etterpå
  12. brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
    Приклад
    • gå ut på balkongen;
    • legge ut på havet;
    • liste seg ut på gulvet;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på veien;
    • snike seg ut på badet;
    • ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
  13. brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
    Приклад
    • gi ut en bok;
    • komme ut som homofil;
    • gå ut med navnet til offeret;
    • ikke ville ut med noe;
    • nå ut med budskapet;
    • legge ut noe på nettet;
    • legge ut om skilsmissen sin;
    • opplysningene har blitt lekket ut;
    • buse ut med svaret
  14. brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
    Приклад
    • sovne tre minutter ut i filmen;
    • skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
    • det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
  15. brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
    Приклад
    • kaste seg ut i noe nytt;
    • bli tvunget ut i arbeidsløshet;
    • gå ut i permisjon

Фіксовані вирази

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • måtte ut med
    måtte betale
    • de måtte ut med et høyt beløp;
    • kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
  • ut av
    brukt for å uttrykke følge eller resultat
    • det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
    • gjøre det beste ut av situasjonen
  • ut fra
    brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
    med utgangspunkt i
    • ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
    • handle ut fra egeninteresse
  • ut med
    brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
    • i morgen er det ut med alt rasket i boden;
    • ut med det gamle og inn med det nye;
    • ut med dere!
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei

crew

іменник середній

Вимова

kru

Походження

fra engelsk

Значення та вживання

  1. gruppe, mannskap (1)fartøy eller transportmiddel (skip, fly, tog)
    Приклад
    • kapteinen og hans crew
  2. gruppe, lag (6) som er satt sammen for et bestemt formål eller arrangement (teater, musikk, dans o.l.)
    Приклад
    • crewet stemte instrumentene før konserten

vanntett, vasstett

прикметник

Значення та вживання

  1. som holder vann ute;
    som vann ikke trenger igjennom
    Приклад
    • en vanntett regndress;
    • klokka er helt vanntett
  2. i overført betydning: som holder;
    som ikke har svake punkter;
    som er uangripelig
    Приклад
    • den mistenkte viste seg å ha et vanntett alibi;
    • vi har lagt en vanntett plan

Фіксовані вирази

  • vanntette skott
    1. vanntette skillevegger i skip
    2. fullstendig skille;
      uoverstigelig barriere
      • det er vanntette skott mellom de ulike etatene

vaktskip

іменник середній

Значення та вживання

skip som brukes til vakthold;

postskip

іменник середній

Значення та вживання

skip som fører post (4, 1)

praie

дієслово

Походження

gjennom nederlandsk; fra gammelfransk preier ‘be’

Значення та вживання

  1. rope på;
    Приклад
    • praie et skip
  2. Приклад
    • praie en drosje

Словник нюношка 358 oppslagsord

fløyt 4

іменник середній

Походження

samanheng med fløyte (5

Значення та вживання

fløytande lyd, tut eller pip
Приклад
  • eit fløyt frå eit skip

dokk 2

іменник жіночий

Походження

jamfør nederlandsk dok, lågtysk docke og engelsk dock; jamfør akvedukt

Значення та вживання

  1. bassenganlegg som kan tørrleggjast for bygging og reparasjon av skip
    Приклад
    • liggje i dokk
  2. hamnebasseng som kan stengjast slik at vasshøgda ikkje skiftar med tidvatnet
    Приклад
    • dokkene i London

tåkelur

іменник чоловічий

Значення та вживання

apparat (på skip eller fyr) som lagar høg lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke;

hogge

hogga

дієслово

Походження

norrønt hǫggva

Значення та вживання

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Приклад
    • hogge eit tre;
    • ho hogg øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • eg har hogge av ein finger;
    • pass på så du ikkje høgg deg i foten;
    • vi må hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • snikkaren høgg til eit emne
  2. Приклад
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Приклад
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Фіксовані вирази

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

styre 2

styra

дієслово

Походження

norrønt stýra

Значення та вживання

  1. bestemme retninga til noko eller nokon;
    Приклад
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre eit skip;
    • styre stega sine
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført tyding: leie ei utvikling i ei viss retning
    Приклад
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre unna vanskane
  3. stå i spissen for;
    Приклад
    • styre rike og land;
    • styre huset for nokon;
    • styre verksemda med fast hand
  4. ha under kontroll;
    stagge, tøyme
    Приклад
    • no må du prøve å styre deg;
    • styre sinnet sitt
  5. halde ei viss lei;
    Приклад
    • båten styrte utover
  6. halde leven, vere uroleg;
    Приклад
    • styre og ståke;
    • ungane styrte seg på låven
  7. i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Приклад
    • ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt

Фіксовані вирази

  • kunne styre begeistringa si
    ikkje like;
    mislike
    • eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget;
    • enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
  • styre med
    ordne eller stelle med
  • styre på
    jobbe intenst
    • styre på med pakking og flytting

styresmann

іменник чоловічий

Походження

jamfør norrønt stýrismaðr

Значення та вживання

  1. person som styrer og rår;
  2. om eldre forhold: leiar på skip i leidang (1);

vasstett

прикметник

Значення та вживання

  1. som held vatnet ute;
    som vatnet ikkje trengjer igjennom
    Приклад
    • eg har heldigvis vasstette regnklede;
    • kameraet skal vere vasstett
  2. i overført tyding: som held;
    som ikkje har svake punkt;
    som ikkje kan kritiserast
    Приклад
    • den mistenkte viste seg å ha eit vasstett alibi;
    • vi har lagt ein vasstett plan

Фіксовані вирази

  • vasstette skott
    1. vasstette skiljevegger i skip
    2. fullt skilje;
      uoverstigeleg barriere
      • det er ikkje vasstette skott mellom dei to faga

vaktskip

іменник середній

Значення та вживання

skip som blir brukt til vakthald;

taue

taua

дієслово

Походження

av engelsk tow

Значення та вживання

dra (1), slepe (2, 1), særleg skip eller bilar
Приклад
  • etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad;
  • Kystvakta tauer skipet mot land

Фіксовані вирази

  • taue bort
    fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
    taue inn (1)
    • politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
  • taue inn
    1. fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
      taue bort
      • kommunen må taue inn bilar utan skilt
    2. bringe inn til politistasjonen;
      pågripe
      • dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
    3. få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

дієслово

Походження

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Значення та вживання

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Приклад
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar;
    • dei bygde ferdig tunnelen i fjor
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Приклад
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Приклад
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Приклад
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Фіксовані вирази

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    1. gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    2. vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    1. gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    2. utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid