Bokmålsordboka
stange
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å stange | stanger | stanga | har stanga | stang! |
| stanget | har stanget | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| stanga + іменник | stanga + іменник | den/det stanga + іменник | stanga + іменник | stangende |
| stanget + іменник | stanget + іменник | den/det stangede + іменник | stangede + іменник | |
| den/det stangete + іменник | stangete + іменник | |||
Походження
norrønt stangaЗначення та вживання
- støte eller renne hodet eller hornene mot noe;
Приклад
- geitene stanger hverandre;
- stange hodet mot dørkarmen;
- hun stanget ballen rett i mål
- i overført betydning: bli stående fast;ikke komme seg videre med noe
Приклад
- køen stod og stanget;
- stange hodet mot lover og paragrafer
Фіксовані вирази
- stange i taketmøte en hindring som stopper vekst, utvikling eller lignende
- markedet stanger i taket
- stange seg
- om båt: stampe (2, 4) i motvind, is eller lignende;
støte (2), dunke- båten stanget seg gjennom isen
- streve for å komme seg fram
- bilkøen stanget seg fram;
- vi stanger oss gjennom folkemengden