Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

den kaledonske fjellkjede

Betydning og bruk

fjellkjede som strekker seg fra De britiske øyene, over Skandinavia og Svalbard til Grønland;

kaledonsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Caledonia og kaledoniere

Faste uttrykk

  • den kaledonske fjellkjede
    fjellkjede som strekker seg fra De britiske øyene, over Skandinavia og Svalbard til Grønland

skræling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt skræling(j)ar, navn som norboere satte på urfolkene på Grønland og i Vinland

Betydning og bruk

svak, kraftløs person;

grønlandsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Grønland og grønlendere

grønlandsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

språk som tilhører den østlige grenen av eskimoisk (1 og er offisielt språk på Grønland

grønlandsfarer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som reiser til Grønland (på ekspedisjon)
Eksempel
  • onsdag 29. mai 1889 forlot grønlandsfarerne København

innlandsis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sammenhengende isbre som dekker et stort landområde
Eksempel
  • innlandsisen på Grønland

overvintre

verb

Betydning og bruk

  1. om person: oppholde seg vinteren over (på et sted, særlig i arktiske strøk)
    Eksempel
    • de overvintret på Grønland
  2. om fugl eller dyr: leve og greie seg vinteren over på et sted
    Eksempel
    • det er ofte knapt med mat for de fuglene som overvintrer her i landet
  3. om planter: leve mer enn en sommer og være i dvale- eller hviletilstand om vinteren
    Eksempel
    • rugsorten overvintrer godt her

flora

substantiv hankjønn

Opphav

av latin Flora, gudinne for blomster og blomstring; av flor (2

Betydning og bruk

  1. planteliv i en viss tid eller i et visst strøk
    Eksempel
    • floraen på Grønland;
    • en rik flora
  2. bok om plantelivet (i et visst område)
    Eksempel
    • slå opp i floraen
  3. i overført betydning: stor og variert mengde;
    mangfold
    Eksempel
    • floraen av tidsskrifter

inuitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra eskimoisk-aleutiske språk, inkludert grønlandsk ‘mennesker’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for flere folkegrupper (som snakker inuittiske språk og) som bor i de arktiske strøkene i Nord-Amerika, på Grønland og i Sibir

Nynorskordboka 13 oppslagsord

kaledonisk, kaledonsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Caledonia og kaledoniarar

Faste uttrykk

  • den kaledoniske fjellkjeda
    fjellrygger som går frå Dei britiske øyane, over Skandinavia og Svalbard til Grønland

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Tyding og bruk

  1. frose vatn, frosen væske
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • mesteparten av Grønland er dekt med is;
    • hendene hennar var kalde som is
  2. Døme
    • wiskey med is
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Døme
    • isen på fjorden måtte brytast opp med isbrytar;
    • gå gjennom isen
  4. Døme
    • ha is til dessert;
    • is er godt når det er varmt

Faste uttrykk

  • bryte isen
    vinne over motsetning, misstemning eller liknande
  • leggje noko på is
    leggje til sides, utsetje handsaminga, dryge med å ta avgjerd
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
  • skyte is
    om frosne ting, til dømes matvarer: få iskappe rundt seg når dei kjem i varmare luft eller vatn

skræling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt skræling(j)ar, namn som nordbuane sette på urfolka på Grønland og i Vinland

Tyding og bruk

veik og kraftlaus person;

den kaledoniske fjellkjeda

Tyding og bruk

fjellrygger som går frå Dei britiske øyane, over Skandinavia og Svalbard til Grønland;

grønlandsmåse

substantiv hankjønn

grønlandsmåke

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

liten, lys måse som hekkar på Grønland og i det nordaustlege Canada;
Larus glaucoides

grønlandsfarar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som reiser til Grønland (på ekspedisjon)
Døme
  • grønlandsfararen Fridtjof Nansen

grønlendar, grønlending

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Grønland

grønlandsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som høyrer til den austlege greina av eskimoisk (1 og er offisielt språk på Grønland

grønlandsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Grønland og grønlendarar

oppdage

oppdaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (vere den første til å) bli klar over at eit naturfenomen eller ein stad finst
    Døme
    • Armauer Hansen oppdaga leprabasillen;
    • Eirik Raude oppdaga Grønland
  2. få auge på;
    bli var
    Døme
    • oppdage ein tjuv
  3. (vere den første til å) leggje merke til noko makelaust, til dømes eit talent eller ein stad med særlege kvalitetar
    Døme
    • bandet vart oppdaga av eit britisk plateselskap;
    • turistane har oppdaga det vestlandske kulturlandskapet