Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
623 treff
Bokmålsordboka
350
oppslagsord
kontrollerende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som
kontrollerer
noe eller noen
Eksempel
stille kontrollerende spørsmål
;
hun har en kontrollerende far
Artikkelside
holdning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
holde
Betydning og bruk
måte som en holder eller fører kroppen på
Eksempel
ha god
holdning
;
rank
holdning
måte å stille seg på eller opptre på i en viss sak
;
innstilling
(2)
;
syn
(6)
Eksempel
kartlegge sosiale og politiske
holdninger
;
være uenig i regjeringens
holdning
i en sak
;
ha en avventende
holdning
til noe
;
du har for negativ holdning til alt som er nytt
Artikkelside
favorittstempel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utpeking som
favoritt
(2)
Eksempel
stille med favorittstempel
Artikkelside
middel
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
middel
(
2
II)
Betydning og bruk
noe en bruker til et visst formål
;
metode
,
redskap
(1)
,
råd
(
1
I
, 2)
,
medisin
(2)
Eksempel
ikke sky noe
middel
;
prøve alle midler for å få jobben
;
desinfiserende middel
som etterledd i ord som
botemiddel
hjelpemiddel
legemiddel
næringsmiddel
virkemiddel
i flertall: økonomiske ressurser
;
penger
Eksempel
staten vil stille midler til rådighet
;
oppsparte midler
;
de ble tildelt én million kroner i øremerkede midler
Faste uttrykk
målet helliger middelet
et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
Artikkelside
stille som en mus
Betydning og bruk
svært stille
;
Se:
mus
Eksempel
han snek seg inn stille som en mus
;
barna satt stille som mus
Artikkelside
musende stille
Betydning og bruk
svært stille
;
Se:
musende
Eksempel
det er musende stille i huset
Artikkelside
murende stille
Betydning og bruk
svært stille
;
Se:
murende
Eksempel
sitte murende stille
Artikkelside
mus
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mús
, av
mýss
Betydning og bruk
gråbrun smågnager i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte
;
jamfør
husmus
,
markmus
Eksempel
katten fanger
mus
folkelig betegnelse for ytre kjønnsorgan hos kvinner
styreenhet for markøren på en dataskjerm
Eksempel
klikke med musa
;
en trådløs mus
Faste uttrykk
fjellet fødte en mus
(etter Esop) det ble et skrøpelig resultat i forhold til innsatsen
gå ned med mann og mus
(om skip) synke med alt om bord
kattens lek med musa
oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
leke katt og mus
ikke la seg fange
tyvene lekte katt og mus med politiet
når katten er borte, danser musene på bordet
når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
stille som en mus
svært stille
han snek seg inn stille som en mus
;
barna satt stille som mus
Artikkelside
murende
adverb
Opphav
av
mur
Faste uttrykk
murende stille
svært stille
sitte murende stille
Artikkelside
musende
adverb
Opphav
av
mus
Faste uttrykk
musende stille
svært stille
det er musende stille i huset
Artikkelside
Nynorskordboka
273
oppslagsord
klosterliv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilvære i kloster
Døme
fleire års klosterliv
i overført tyding: stille og einsamt liv som liknar på tilværet i kloster
Døme
leve eit asketisk klosterliv
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klokka
,
frå
lågtysk
eller
mellomalderlatin
;
truleg opphavleg
keltisk
lydord
Tyding og bruk
djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni)
;
stor bjølle
Døme
ringje med klokkene
;
det kimar i klokker
som etterledd i ord som
kyrkjeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
4
IV)
Døme
klokka slo to
;
kunne klokka
;
sjå på klokka
;
klokka tikkar og går
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
stoveklokke
vekkjarklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
Døme
kor mykje er klokka?
klokka er ti
;
passe klokka
;
vi møtest klokka fire
;
stille klokka
;
skru klokka attende
apparat som gjev lydsignal
Døme
klokka ringjer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelforma behaldar
som etterledd i ord som
dukkarklokke
osteklokke
klokkeforma blomster
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
gå som ei klokke
fungere jamt og sikkert
klokka tikkar
det hastar
klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside
klokkeradio
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
radio
(3)
som ein kan stille inn slik at han slår seg på til ei viss tid
Artikkelside
liggje
,
ligge
liggja, ligga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
liggja
Tyding og bruk
om person eller dyr: vere i meir
eller
mindre vassrett stilling
Døme
liggje
både på magen og på sida
;
ho låg utstrekt
;
hunden låg på graset
brukt som adjektiv
liggjande stilling
vere på ein viss plass, ofte over tid
;
vere i ei viss stilling
Døme
boka ligg på bordet
;
pengane ligg i skuffa
;
byen ligg på nordsida
;
huset ligg fint til
;
prisen ligg på om lag 100 kr
;
liggje
lågt i terrenget
;
reinhaldsverket ligg under kommunen
;
skipet
ligg
i land
i
overført tyding
: vere naturleg, forståeleg
;
hengje saman med
;
jamfør
nærliggjande
(2)
Døme
det ligg nær å tru det
;
årsaka ligg i dei låge strømprisane
kvile i seng, halde senga
Døme
liggje
til sengs
;
liggje
og fryse
;
liggje
sjuk med feber
vere utbreidd over, dekkje
Døme
snøen låg meterhøg
;
det låg rim på marka
vere i ein viss tilstand
Døme
liggje
på latsida
;
liggje
i bløyt
;
liggje
brakk
;
golvet låg fullt av klede
;
liggje
vêrfast
;
liggje
på lur
;
liggje
i trening
;
liggje
i tingingar
Faste uttrykk
liggje an
vere plassert (i høve til andre)
;
stille seg, teikne, ha utsikt (til)
liggje dårleg an
;
det norske laget låg godt an etter første etappe
liggje att
vere att, vere gløymd
liggje etter
ikkje halde følgje
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
liggje for
passe til evnene og interessene til nokon
grammatikk ligg ikkje for dei
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
liggje i
tyde, implisere
kva ligg det i den utsegna?
liggje med
ha samleie med
liggje nede
stå stille, ikkje vere i gang
straumnettet ligg nede
liggje noko under
vere skjult
eller
hemmeleg
her ligg det noko under
liggje over
om person: overnatte
om fartøy: halle på sida
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
liggje til
høyre til
det ligg til familien å vere snobbete
liggje under for
vere avhengig av
han låg under for alkoholen
Artikkelside
liggje nede
Tyding og bruk
stå stille, ikkje vere i gang
;
Sjå:
liggje
Døme
straumnettet ligg nede
Artikkelside
line
3
III
lina
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lina
,
jamfør
svensk
lena
;
samanheng
med
lin
(
2
II)
og
lin
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere
mjuk
(1)
;
slakke, løyse
;
stille, få til å spakne
Døme
line stålet på ein kniv
;
line tauet
;
line flatbrød så det blir mjukt
stilne, spakne, gå over
Døme
det linar med stormen
Artikkelside
likestille
likestilla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vurdere på same måte
;
jamstille
, stille likt
Døme
likestille samisk med norsk som offisielt språk i Noreg
Artikkelside
liggje an
Tyding og bruk
vere plassert (i høve til andre)
;
stille seg, teikne, ha utsikt (til)
;
Sjå:
liggje
Døme
liggje dårleg an
;
det norske laget låg godt an etter første etappe
Artikkelside
lengde
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i idrett: lengdehopp
Døme
hoppe lengde
Faste uttrykk
stille lengde
lengdehopp utan tilfart
Artikkelside
logn
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
logn
Tyding og bruk
vindstille
på vatnet
;
stille
(
1
I
, 1)
Døme
solblank logn
opphald i uvêr
fred, ro
Artikkelside
Forrige side
Side 9 av 35
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100