Avansert søk

189 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

Nynorskordboka 120 oppslagsord

yngel

substantiv hankjønn

Opphav

av yngle

Tyding og bruk

  1. helst kollektivt: avkom av visse dyr, særleg av mindre arter med talrikt avkom, til dømes fisk
    • fiskeyngel;
    • dei tenkte sleppe yngel i det fisketomme vatnet
  2. òg brukt om einskilt individ:
    • ein stor yngel kan sluke ein mindre
  3. òg kollektivt, nedsetjande om menneske

vernegud

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i religionshistorie: gud som vernar eit individ eller ei stamme

urmenneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ur- (1)

Tyding og bruk

  1. type eller individ på det eldste steget i utviklinga av menneska
  2. (menneske med) opphavlege, ekte eigenskapar
    Døme
    • det er urmennesket som kjem fram i han

universalia

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

allmenne omgrep, artsnemningar (til skilnad frå namn på einskilde eksemplar eller individ)

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’ av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. bestemt slag, art, kategori, utgåve, variant (av fleire individ, ting, fenomen eller liknande);
    einskild representant for art, kategori osv.
    Døme
    • blodtype;
    • flytype;
    • genotype;
    • mennesketype;
    • skrifttype;
    • vevstype;
    • ein ny type syklar;
    • alle typar (av) ost;
    • ski av gammal, vanleg, moderne type;
    • folk av typen «eg veit best»;
    • den typen folk liker eg ikkje;
    • han er typen på ein vellykka forretningsmannein typisk;
    • skape typar i diktverksærmerkte personar;
    • eventyra har gjerne typarsærmerkte og forenkla personar
  2. Døme
    • han er ein artig, underleg type;
    • kva heiter typen ho er saman med?
    • nokre skumle typar
  3. (avtrykk av) støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen, setjemaskinen;
    • skrift i store, små, feite, vanlege typar

Faste uttrykk

  • ikkje min type
    ikkje etter min smak (særleg med tanke på kjærleiksforhold)
  • litt av ein type
    særprega, fargerik karakter

typisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er spesiell for ein viss type eller eit visst individ;
Døme
  • gribben er ein typisk åtselfugl;
  • desse draga er typiske hos Ibsen;
  • målarstykket er typisk romantisk el. typisk romantikk;
  • det er typisk (for) han å gløyme dettelikt han;
  • og så litt for sein! Er det ikkje typisk!

tvitoling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tvitola individ, hermafroditt

tvilsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er tvil om;
    Døme
    • tvilsame prognosar;
    • utfallet er tvilsamt;
    • det er tvilsamt om eg kjem
  2. som det er grunn til å vere skeptisk til;
    diskutabel, (høgst) blanda, ikkje bra
    Døme
    • av tvilsam kvalitet, verdi;
    • tvilsam moral;
    • ei tvilsam utvikling;
    • det var ei tvilsam glede å gå der og vente
  3. Døme
    • drive ein tvilsam geskjeft;
    • nokre tvilsame individ
  4. Døme
    • vere tvilsam om noko

tvikjønna

adjektiv

Tyding og bruk

om art, individ: som har både han- og hokjønnsorgan
Døme
  • tvikjønna planter

transplantere

transplantera

verb

Opphav

seinlatin transplantare og av latin planta substantiv ‘plante’; av trans-

Tyding og bruk

operere inn levande vev frå ein annan stad på kroppen eller frå eit anna individ;
operere inn eit levande organ frå eit anna individ
Døme
  • kirurgen transplanterte eit nyre frå mora på sonen