Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Betydning og bruk

  1. hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
    Eksempel
    • hun hadde hatt med slør;
    • han tok hatten av da han kom inn
  2. noe med form som ligner en hatt (1)
    Eksempel
    • hatten på en sopp;
    • fjellene med sine hvite hatter
  3. i overført betydning: rolle (1, 3);
    Eksempel
    • hun sjonglerer mange ulike hatter;
    • han er en person med flere hatter i norsk kulturliv

Faste uttrykk

  • bære sin hatt som en vil
    være fri og uavhengig
  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • herre min hatt!
    brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
    • herre min hatt for en oppførsel!
    • herre min hatt, hva gjør du der?
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • la hatten gå rundt
    samle inn penger
  • løfte på hatten
    ta hatten av for å hilse
  • mann med hatt
    bilist som kjører langsomt
  • noe å henge hatten på
    • grunn til klage eller kritikk
      • for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
    • noe å støtte seg til
      • arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
  • sannelig min hatt!
    utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
    sannelig
    • det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
    • sannelig min hatt, der kommer de
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • stå med hatten i hånden
    være underdanig
  • ta hatten av for
    vise anerkjennelse eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være på hatt med
    kjenne noen såpass at en hilser

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, fra finsk hän

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise til en person når kjønn er ukjent, uvesentlig eller holdes skjult;
    han/hun, han eller hun, vedkommende (1
    Eksempel
    • eleven må vise hva hen duger til;
    • pasienten sier hen har vært syk lenge;
    • kjøperen må vise kvittering hvis hen returnerer varen;
    • hva mener en italiener når hen sier ‘buona sera’?
  2. brukt for å vise til en person som foretrekker pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘hun’
    Eksempel
    • hvor er Kim, har noen sett hen?
    • hen er ikke-binær

grav 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt grǫf; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

  1. sted der en død person er gravlagt
    Eksempel
    • følge noen til graven;
    • senke en kiste i graven;
    • legge noen i graven;
    • sette blomster på graven;
    • moren ligger i graven;
    • hemmeligheten fulgte henne i graven
  2. utgravd rom til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • fra vogge til grav
    hele livet
  • få en våt grav
    drukne
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • gå i graven
  • hinsides graven
    i tilværelsen etter døden
  • sende i graven
    være årsak til at noen dør
  • snu seg i graven
    om avdød person: være misfornøyd og protestere
    • våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
  • stille som i graven
    svært stille
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå på kanten av graven
    være like ved å dø
  • taus som graven
    helt taus

cru

substantiv hankjønn

Uttale

kry

Opphav

fra fransk ‘(til)vekst’

Betydning og bruk

område hvor det dyrkes vin (1) av spesielt høy kvalitet; ofte brukt som kvalitetsbetegnelse
Eksempel
  • hvis du kjøper for å investere, skal du kjøpe første cru

be, bede

verb

Opphav

norrønt biðja

Betydning og bruk

  1. henvende seg til noen for å oppnå noe;
    Eksempel
    • be noen om noe;
    • faren min ber meg hilse;
    • be om unnskyldning;
    • be seg fritatt fra noe;
    • hun er lett å be;
    • gjøre det en blir bedt om;
    • hvem har bedt deg om å gjøre det?
    • hvis du ber pent
  2. holde bønn;
    gå i forbønn for
    Eksempel
    • be for sitt liv;
    • be om nåde;
    • be til Gud;
    • be bordbønn;
    • våke og be
  3. Eksempel
    • be noen på kaffe;
    • jeg ble ikke bedt

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandlet skånsomt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    forårsake bråk;
    provosere (1)
    • ikke inngå muntlige avtaler – det er å be om bråk
  • be på sine knær
    be inntrengende om noe
  • ikke la seg be to ganger
    ikke nøle

dressurhalsbånd, dressurhalsband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

halsbånd som gir hunden smerte hvis den sliter i det

fryktkultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kultur (3) som er styrt av frykt for negative konsekvenser hvis en tar til motmæle
Eksempel
  • det hersker en fryktkultur i firmaet

enveisbillett, envegsbillett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

billett som gjelder én vei eller for en enkelt tur;
til forskjell fra tur-retur-billett
Eksempel
  • kjøpe enveisbillett hjem;
  • det lønner seg sjelden å kjøpe enveisbillett, hvis du vet når du skal reise tilbake

bråsnar

adjektiv

Betydning og bruk

svært snar
Eksempel
  • hvis du er bråsnar, kan du sikre deg billetter
  • brukt som adverb
    • de henter bråsnart noe fra skapet

betinget, betinga

adjektiv

Uttale

betinˊget; betinˊga

Betydning og bruk

  1. som er bestemt eller avhengig av en eller flere faktorer
    Eksempel
    • forståelsen er historisk betinget;
    • humoren er kulturelt betinget
  2. som det er knyttet visse forbehold eller begrensninger til
    Eksempel
    • være betinget optimist foran sesongen;
    • forestillingen fikk en betinget suksess;
    • få betinget ros

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • betinget fengsel
    eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;
    fengsel med fullbyrdingsutsettelse

Nynorskordboka 0 oppslagsord