Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
325 treff

Bokmålsordboka 208 oppslagsord

multiplum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘mangedobbelt’

Betydning og bruk

tall som en får ved å multiplisere et helt tall med et annet helt tall;
tall som et annet tall går opp i
Eksempel
  • 28 er et multiplum av 7

Faste uttrykk

  • minste felles multiplum
    minste tall som flere andre tall går opp i
    • 30 er minste felles multiplum for 2, 3 og 5
Artikkelside

broder

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt bróðir, samme opprinnelse som latin frater; av gresk phrater

Betydning og bruk

  1. uhøytidelig, godslig betegnelse for bror (1)
    Eksempel
    • være med broderen på fotballkamp;
    • både Nils og broder Pål stilte til start i skirennet
  2. mann som er del av et (åndelig) fellesskap basert på felles interesser eller bakgrunn;
    jamfør bror (2)
    Eksempel
    • en broder i ånden
  3. medlem av munkeorden;
    Eksempel
    • broder Edvin;
    • en dominikansk broder
Artikkelside

normaltalemål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: (mer eller mindre) standardisert dialekt eller språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon;
jamfør normalmål
Artikkelside

normaltid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. felles tid som gjelder for en tidssone;
  2. vanlig tidslengde for noe
    Eksempel
    • normaltiden for et arbeid
Artikkelside

normalmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: standardisert dialekt eller språk som brukes som felles (skrift)språk innenfor et område
Artikkelside

nudisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nudus ‘naken’

Betydning og bruk

bevegelse som søker å skape bedre helse og kroppskultur og sunnere kjønnsmoral ved felles nakenhet når det er naturlig;
Artikkelside

norsk-dansk 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. felles for Norge og Danmark;
    Eksempel
    • norsk-dansk samarbeid
  2. som gjelder norsk-dansk (1
Artikkelside

kooperativ 2

adjektiv

Uttale

ko-oˊperativ; koˊperativ

Betydning og bruk

som bygger på kooperasjon;
samvirkende, felles
Artikkelside

mål 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mál

Betydning og bruk

  1. størrelse, dimensjon eller mengde som er oppmerket eller uttrykt i visse målenheter
    Eksempel
    • utvendige mål;
    • målene er oppgitt i meter;
    • skredderne tok mål til den nye dressen
  2. Eksempel
    • ohm er et mål for elektrisk motstand
  3. målenhet som er satt lik 1000 m2;
    Eksempel
    • tomta er på 0,8 mål
  4. redskap til å måle med
  5. mengde som svarer til et fullt måleredskap
    Eksempel
    • bruke sju mål kaffe til en liter vann;
    • et toppet mål
  6. i matematikk: størrelse som går opp i en annen uten rest
    Eksempel
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte på eller angripe
    Eksempel
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjelder å få ballen inn i i ballspill
    Eksempel
    • sette ballen i mål
  10. Eksempel
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med ett mål
  11. linje som det gjelder å nå fram til, særlig i idrettskonkurranser
    Eksempel
    • lede fra start til mål;
    • komme samtidig i mål;
    • komme i mål på idealtid;
    • gli over mål
  12. noe en arbeider for eller strever etter å oppnå;
    formål, plan, mening;
    jamfør målsetting
    Eksempel
    • målet for virksomheten;
    • være ved målet;
    • målet om en bærekraftig utvikling;
    • gullmedalje er målet;
    • ha noe som mål;
    • ha et felles mål;
    • hennes mål i livet
  13. sted en er på reise til;
    endepunkt
    Eksempel
    • Paris er målet;
    • mot et ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som angir tid eller tidspunkt
  15. Eksempel
    • spise mellom målene;
    • spise tre mål om dagen
  16. melkemengde i en melking av ett dyr eller en hel buskap;
    en gangs melking;
    jamfør kveldsmål
    Eksempel
    • kua melker sju liter i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt fra noe fornuftig;
    dumt
    • det han sier er dustete og bak mål
  • gi godt mål
    måle rikelig
  • holde mål
    være stor nok eller bra nok
    • de holdt ikke mål
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • mål og måte
    måtehold
    • alt med mål og måte;
    • hans selvfølelse er uten mål og måte
  • målet er fullt
    grensen er nådd
  • målet helliger middelet
    et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
  • skyte over mål
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
  • stå i mål
    være målvakt
  • ta mål av noen
    måle noen med øynene;
    mønstre (1) noen
    • de tar mål av hverandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    sette seg fore
    • ta mål av seg til noe stort
  • uten mål og med
    uten plan og hensikt
    • flakke omkring uten mål og med
  • uten mål og mening
    uten plan og hensikt
    • kjøre hvileløst rundt uten mål og mening
  • veien er målet
    prosessen er viktigere enn hva en kommer fram til
Artikkelside

minste felles multiplum

Betydning og bruk

minste tall som flere andre tall går opp i;
Eksempel
  • 30 er minste felles multiplum for 2, 3 og 5
Artikkelside

Nynorskordboka 117 oppslagsord

etternamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

siste del av fullt namn på ein person (felles for fleire i familien);
Døme
  • skrive både førenamn og etternamn;
  • han har teke etternamnet til mor si;
  • kva heiter du til etternamn?
Artikkelside

innforstått

adjektiv

Opphav

etter tysk einverstanden

Tyding og bruk

  1. som kjenner til og godtek usagde premissar
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ei innforstått tolking av verket;
      • innforståtte tolkingar av litterære verk
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • kunnskapen deira var innforstått;
      • kunnskapane deira var innforstått
  2. som indirekte uttrykkjer felles forståing
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • eit innforstått blikk;
      • innforståtte blikk
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • blikket var innforstått;
      • blikka var innforstått
  3. brukt som adverb: på ein måte som indirekte uttrykkjer felles forståing
    Døme
    • ho smilte innforstått

Faste uttrykk

  • vere innforstått med
    vere klar over og godta
    • bøndene var innforstått med at prisen på mjølk måtte ned
Artikkelside

armégruppe, armegruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om utanlandske forhold: militær eining samansett av fleire armear under felles kommando; jamfør armé (2)
Artikkelside

hostell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

enkel, billig overnattingsstad, ofte med sovesalar og felles bad;
Artikkelside

interkonfesjonell

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er felles for fleire grupper med ulik truvedkjenning
Artikkelside

inter-

prefiks

Opphav

frå latin ‘mellom, blant’

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som viser at noko er mellom to punkt;
    i ord som intermesso og interim
  2. prefiks (1) som viser at noko er felles eller verkar gjensidig;
Artikkelside

intersubjektivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at noko er intersubjektivt;
det som er felles for to eller fleire personar eller som dei er samde om
Artikkelside

intersubjektiv

adjektiv

Opphav

jamfør inter- og subjektiv

Tyding og bruk

som er felles for eller gjeld tilhøvet mellom fleire personar
Døme
  • ei intersubjektiv forståing
Artikkelside

interessefellesskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vere samanbunden med nokon gjennom felles interesser
Artikkelside

samle seg under fanene

Tyding og bruk

samle seg om ei felles kampsak;
Sjå: fane
Artikkelside
Side 7 av 21